Ragnhild og John Bueie med barna Marie, Ragna, Anton, Petter  og Johannes.

Bueie-folket

 

Framsida

Vi kan velja å starte denne ”familiesoga” med det vi veit. Noko har vi opplevt sjølve, noko har foreldra våre fortalt oss. Da byrjar soga med Ragnhild Haugaløkken og John Bueie som gifte seg og vart våre stamforeldre.  

Fredrik, eller Frik, og Ragnhild Fredriksdotter, besteforeldra til Ragnhild, budde i Rustdalen, på Dissen. Det var harde tider i Norge rundt 1850, og mange vart freista til å prøve lukka i "Den nye verda". Frik og familien selde alt dei eigde for å få pangar til amerikabillett, og tok fatt på den lange vegen til Åndalsnes til fots (ca 15 mil slik vegen går idag). Barna var Mari, Rønnaug, Kari, Fredrikke og Rannei. Av ei eller anna grunn kom dei for seint til båten. Det vart nok tøffe tak for familien som hadde brukt opp alt dei hadde for å skaffe billettar.

Vi veit ikkje så mykje om kva som skjedde vidare, men Ragnhild døydde, og Frik vart aleine med barneflokken. Fredrikke vart verande i Romsdalen, og gifta seg der med Kristian Vengesstuen. Dei vart foreldre til Ole Wenge, som vart ein velkjent spelemann. Dei andre jentene vart sette burt på ymse gardar. I folketeljingane i 1865 og 1875 bur Fredrik i Storkveen i Rustdalen. Rannei, mor til bestemor Ragnhild, kom til Ottbragden. Dei hadde skyldfolk der (morbror).

Rannei vart gift med Johannes Sanden. Dei hadde husmannsplassen Taugeie, eller Haugalykkja, ved Otta. Plassen er framleis i Haugalykkjeslekta. Rannei fekk hjerneblødning, og låg i 7 år til sengs i Haugalykkja før ho døydde i 1930.

Rannei Haugaløkken

John Pedersen Bueie var frå husmannsplassen Bueie, eller Buflåten (midtre). Bestefar John hadde arbeid med å vera med å bygge jernbane. Familien var med når dei var på anleggsarbeid, og dei eldste ungane er fødde på ymse stader etter som jernbanenettet voks fram. I folketeljinga i 1900 er det oppført at dei budde i Nedre Stjørdalen. Bestefar har ansvar for mange av dei flotte murane i Rosten. Seinare kom dei til Dovreskogen, og flytta til Øvre Storlien (ovafor jernbanelina). Dei bygde opp våningshus, uthus og eldhus på andre sida av riksvegen etter nokre år. Fleire av borna budde der med familiane sine i perioder. Både Ragnhild og John var ihuga avhaldsfolk og medlemar av IOGT heile livet. Så lenge dei levde, var heimen deira ein naturleg samligsstad for slekta.

Ragnhild og John Bueie

Ragnhild og John fekk ialt åtte barn:

Marie, født 1897, vart gift med Hans Bakken i 1926, og dei budde på Storrustbakken, som var husmannsplass heilt til vår tid. Bror til Hans, Ole, budde saman med dei heile livet. Ved hardt arbeid og små krav til materielle goder, klarte dei å skaffe eit levebrød der, og dei hadde alltid noko å dele med dei som kom på besøk. Hans, som var fødd i 1894, døydde i 1950. Dei siste åra budde Marie på gamleheim på Dovre. Sjølv om ho ikkje hadde eigne barn, hadde ho heile livet omsut for dei andre i familien. Da ho døydde i 1983, let ho etter seg 1000 kr. til kvart av barna ho var grandtante til. Dei hadde sæter på Skogsætra, og mange av oss har nok gode minne om besøk der.

Johannes (Johs) født 1902 gifta seg med Magnhild Lien. Dei var busette i Vestre Gausdal, der Magnhild var lærarinne. Johs hadde tidleg bil, og var alltid med på dei store dagane i familien. Da stilte han ofte med filmkamera og lydbandopptakar, slik at prestasjonane til familiens håpefulle kunne dokumenterast for ettertida. Det var Johs som overtok Storlien, og det stod alltid eit rom ledig som han og Magnhild kunne bruke når dei var på besøk. Johs var ein aktiv mann på mange frontar. Han var ihuga IOGT-ar, og engasjerte seg på mange plan i samfunnet. Han skreiv dikt og forteljingar, og ga ut fleire bøker. Johs døydde i 1986.

 

Petter ble født i Steinkjer 28. april 1904. Han var anleggsarbeider, og han trivdes med det. Han startet som ”flisgutt” på lokale veganlegg. Han deltok i stikking av vei til Skogsetrene, Mysuseter og i Lesjaområdet.I 1932 giftet han seg med Mathilde Storrusten (1909-95) fra Storrusten på Brennhaug. Med henne fikk han en sønn i 1932.

Han giftet seg for andre gang i 1942 med Aagot Johanne Haugseth (1921-86) fra Ålesund. De fikk 5 barn sammen. Den første tiden hadde de base på Brennhaug, på Bjørke som ble bygd omkring 1937.

Etter å ha tatt elementærteknikeren på Slemmestad, gikk Petter over fra å arbeide på veganlegg til å arbeide på kraftanlegg. Han var innom mange anlegg og deltok i forskjellige faser av oppbyggingen. Slik fikk familien sett mye av Norge! 

En kort periode arbeidet han på Vemork ved Rjukan. Deretter var de en kort periode i Gjersvika i Nord-Trøndelag. Han arbeidet også en periode på Kaggefoss ved Modum. I 1950 flyttet han over til Aura-anlegget hvor han ble til i 1957.  

På denne tiden ble det lagt konkrete planer for flytting til Australia, med jobb for Selmer. Planene ble imidlertid skrinlagt og familien bodde i ”Litjdalen” helt fram til 1957.

Fra Aura flyttet han over til Tokke Kraftanlegg. Her arbeidet han fra 1957 til 1964. Familien bodde først på Dalen (1957-1961) og deretter i Haukeli (1961-1964). 

Vik-anlegget, i Vik i Sogn, var hans siste arbeidssted. Her avsluttet han sitt yrkesaktive liv som oppsynsmann i 1972.

Petter likte å være ute i naturen. Han var glad i både jakt og fiske. Denne interessen for friluftsliv førte han videre til barna, som har gode minner fra utallige turer sommer og vinter.

Da han ble pensjonist, flyttet  han og Aagot til Brennhaug, tilbake til Bjørke. Stedet var det naturlige faste holdepunktet for familien i alle år. Det ble benyttet i alle ferier og også i andre perioder for kortere og lengre tid. Familien fra Ålesund var flittige gjester på Bjørke om sommeren. Til sammen bidro nok dette til at all flyttingen ikke føltes for problematisk, verken for ungene i oppveksten eller for de voksne.

Som pensjonist startet han med hønsedrift, noe han også hadde stor glede av.

Hardt fysisk arbeid i alle år satte spor etter seg, og i de siste årene sviktet helsa noe. Petter døde på Lesja aldershjem 22. februar 1983.

 

Ragna, fødd 1906, arbeidde på gardane som budeie og innejente. Ho gifta seg i 1931 med Ragnvald Brenden. Dei budde på småbruket Brenna. Dei fekk 3 barn.

Ragnvald arbeidde i skogen om vinteren og på jernbanen om sommeren. Ragna døde i 1954 og Ragnvald døde i 1985. Dei er gravlagde ved Dovre kyrkje.

Anton ble født 20.02.08 i Ål i Hallingdal.Som ung reiste han til Øyer og tok seg gårdsarbeid på Hov. Her møtte han Anna Marie Steinsli. Etter hvert reiste de begge til Oslo hvor Anton fikk arbeid i byggebransjen. I 1933 giftet de seg.

Anna og Anton bestemte seg for å flytte ut av Oslo og i 1935 var de igjen tilbake i Øyer. I begynnelsen leide de hus men fikk i 1939 kjøpt seg et lite småbruk, Høgset.  Bruket ligger idyllisk til, øverst i bygda, med fin utsikt, men som småbruk den gangen sikkert tungdrevet og arbeidsomt. Da krigen brøt ut i 1940, ble Anton innkalt. Dette var tunge dager for de som satt igjen på det vesle bruket, og derfor var lettelsen stor da det kom beskjed om at Anton var observert på tur opp bakkene mot Høgset. Kampene i Gausdal var over og Anton fikk dra hjem. I dag er Høgset fullrestauret/ombygget, men noe er også tatt vare på slik det var da Anton og familien hadde bruket.

Høgset ble solgt i 1946 og familien flyttet til Dovre for å forpakte Storlien. Her ble de bare et års tid før de igjen flyttet tilbake til Øyer. Nå fikk de etterhvert kjøpt tomt sentralt i dalbotnen , inntil det som dengang hette Riksveg 50. Her ble hus og hage bygget, og sto ferdig i 1951. Stedet fikk navnet Fjordheim og vart heimen for resten av livet. Tomta var stor og med bra jord og ble derfor i perioder utnyttet fullt ut til både jordbær, poteter, epler og andre nyttevekster. Jordbæra ble for det aller meste solgt. I fjøset var det til tider både høner og griser. Det var derfor nok å henge fingrene i, også for den som stelte hjemme.

Anton arbeidet både med skogsarbeid og anleggsarbeid. Han var i flere år med på Vinstraanlegget. I første halvdel av 50-årene fikk han fast arbeid i Statens Vegvesen.Dette ble arbeidsplassen for resten av livet.

Anton og Anna fikk 6 unger.

Anton var samfunnsengasjert og det var derfor naturlig at han ble med i lokalt politisk arbeid. Han satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet og var også ved et valg ordførerkandidat. Siden også Anna var levende opptatt av det som skjedde, var heimen ofte arena for livlige diskusjoner. Gjennom arbeid og politisk engasjement ble han kjent i bygda som en pålitelig og solid kar.

Den gangen var det ikke mye tid til overs til fridtidsaktiviteter, men fikk Anton anledning, dro han gjerne ut i skog og mark. Det var da helst på fisking. Både otring i Lågen og stangfiske i Øyerfjellet. Det var uforglemmelige turer for den som fikk lov å være med. Anton likte også å jakte og det var ikke få rådyr som gjennom årenen ble felt og brakt i hus.

Til tross for arbeid, lokalpolitisk engasjement og naturlig interesse for verden rundt seg, var det alltid Anna og resten av den nærmeste familien som betydde mest.

Anton døde 8.mai 1972, bare 64 år gammel. Dette var tungt for alle og særlig for Anna som da var bare 60 år. Anna døde i 1997.

Inga var født i 1911. Ho arbeidde som ung på gardane som tenestjente og budeie. I 1940 gifta ho seg med Ola Brualøkken. Dei fekk etterkvart tre barn. Dei budde på forskjellige stader på Dovreskogen, inntil dei i 1954 bygde ”Fjellvang” i det som nå er ”byggefeltet” på Dovreskogen.Ola var snekker, og han arbeidde ofte på anlegg langt heimafrå, så Inga hadde ofte ansvaret for alt heime aleine. Dei tre barna flytte etterkvart langt bort, så i 1986 gjekk dei til det alvorlege skrittet å flytte til Roverud ved Kongsvinger, der eine dottera og familien budde. Inga døydde der i 1989 og Ola i 1992 og dei er gravlagde ved Brandval kyrkje.

Agnes, født 1913. Hun hadde som de fleste ungjentene på den tiden tjeneste på gardene som budeie, men måtte også gjøre annet gårdsarbeid. Det var men hun var budeie på en gård i Lesja i 1941 at hun traff Sigurd Eggen, som hun giftet seg med 4. april 1942. De flyttet til Stange ved Hamar, der ble første barnet, en datter født. På slutten av krigen flyttet de til Storlien. Der fikk de en sønn. Familien flyttet så til Lesja der de forpaktet bruket Lillejordet. Der budde de i 4 år. De flyttet så til Storlien att, der de bodde til 1964, da de flyttet til Mandal. Der bodde de noen år, men så flyttet de til Oslo og ble der i 10 år. Deretter flyttet de tibake til Mandal, der de bodde resten av livet. Agnes døde i 1999. Hun og  Sigurd ligger begravd ved Mandal kirke.

Hjørdis Regine, født 1916, den yngste og einaste attlevande av syskjenflokken, bur på bruket Sanden i Rustdalen, Nord-Sel. Som ung arbeidde ho på ymse gardar i Dovre. Om somrane var ho budeie på fleire av seterstulane i bygda. Ho gifta seg med Hans Øiom frå bruket Pålstad i 1941. Dei fyrste åra budde dei i Søre Lien, ei tid og i Nordre Lien, før dei forpakta Mathistad i Sel nokre år. Etter eit par år på Bjørke kjøpte dei bruket Sanden i Sel.