| Framsida Plasser under uppigard Bu
Gardsnummer:
198, bruksnummer: 1
|
Skyldmark: |
|
|
Skattematrikkelen 1647: |
1 hud 3 skinn, 2 daler 1 1/2 mark. |
|
Manntallet 1660: |
9 skinn og 18 merker fisk. |
|
Matrikkelen 1838: |
9 skinn og 18 merker fisk. |
|
Matrikkelen 1886: |
5 daler 2 ort 5 skilling. |
|
Matrikkelen 1904: |
9,24. |
|
Skyldmark 1952: |
8,42. |
ELDSTE
KJENDE ÆTTA PÅ GARDEN.
Neste gang en finner noe skrevet om Bu, er i Krigsskattelista 1612. Garden
er delt, da det er nevnt to brukere, Klemmet og Sigvard Bu. Begge er
øygardsmenn. I skattematrikkelen 1647 er begge gardene øygarder og krongods,
med skyld henholdsvis 2 daler 1 1/2 mark, og 2 daler. Brukere er "Marrette
Bue" i uppigard og "Oluf Bue" i nigard.
Marit var enke etter Klemmet, og Ola var sønn til Sjugurd (Sigvard).
En kjenner bare til at Marit og Klemmet hadde et barn, en sønn som het Lars
("Lauridtz") og var født 1604.
Lars Klemmetson var gift to ganger, første gang med Torø Mikkelsdatter. Med
henne hadde han sønnene
- Iver,
født 1638,
- Mikkel, gift med
Torø Gudbrandsdtr
sygard Loftsgård. De fikk disse barna:
- Peder. Han var født ca. 1688 og
døde i 1758. Han overtok sygard Loftsgård. Han hadde denne gården
fram til først på 1730-tallet. Da overtok han Uppigard Bu og
flyttet dit. Sygard overlot han til svigersønnen Paul Svendsen.
- Lars. Han var født ca. 1690. Hans
skjebne er foreløpig ukjent, men han er trolig identisk med den
Lars Mikkelsen Loftsgård som i 1713 blir dømt for leiermål med
Anne Engebretsdatter.
- Torø. Hun var født ca. 1692.
Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
- Marit. Hun var født ca. 1697.
Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
- Kari. Hun var født ca. 1701.
Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
- Anne. Hun var født ca. 1706.
Hennes skjebne er ukjent, men hun levde i 1714.
- Peder,
født 1642, og
- Jon,
født 1649.
Da Torø døde
i 1660, (skifte dagsett 18.10.1660), giftet Lars seg igjen, med Eldri
Pedersdotter. Med henne fikk han barna
- Torø
og
- Siri
Lars
Klemmetson døde i 1669; skifte er datert 22.4 samme året.
Iver Larsson ble gift med Ragnhild Nilsdotter uppigard Tofte fra Sør-Fron.
Hun var datter av Nils Erlandson Tofte og Kari Axledatter Melby. Iver døde
antakelig like etter at de ble gift, for de fikk ingen barn, og broren Peder
Larsson tok over garden. Ragnhild Nilsdotter levde ennå som enke i uppigard
Bu i 1725.
Peder Larsson var gift med Goro Olsdatter nigard Bu, datter til ovennevnte
Ola Sjugurdson og kona Kari Olsdatter. De fikk ingen barna.
I 1671 kjøpte
Peder Larsson garden av den daværende eieren, oberst Ditlef Brochdorf, som
hadde kjøpt flere garder i dalen av Fredrik III i 1668. Det var skifte etter
Peder Larsson i 1685. Da eide han 1 hud 3 skinn kjøpegods.
Ellers kan nevnes at man i 1660 fødde 2 hester og 20 storfe, og at man sådde
4 tønner korn. Sommerhamning hadde de på Bræekjølen da som nå.
Peder Mikkelson sygard Loftsgård ble altså neste bruker.I 1724 lånte han 700
riksdaler av Hans Fredrikson Breden, og i 1732 lånte han 400 riksdaler av
Tjøstel Olson Kongsli. Han er også nevnt som bruker i 1737.
Peder Mikkelson var soldat og måtte ut i den
store nordiske krig rundt 1711. Før han dro sikret han seg odelsretten til
Loftsgård (1710) og rakk også å gifte seg med Ragnhild Engebretsdtr
Skjenna. Av tingboka for 1713 får vi vite at far hans (Mikkel Larsen
Loftsgård) tok opp et stort lån (nesten 300 rd) med pant i gården. Men da
«protesterede Ingebret Skenne paa sin hversøn soldat Peder Mechelsens
vegne, som er ude i Kongens tieneste, at hand hafver kiøft odelsretten til
Lofsgaard af Friderich Stochfledt, saa hand formener dette bref iche kand
præjudicere hans ret i nogen maade».
Peder var altså gift med Ragnhild Engebretsdatter Skjenna,
datter av Engebret Andersen Skjenna (d.ca. 1734). Peder og Ragnhild hadde disse barna:
- Engebret. Han var født ca. 1716 og døde etter 1761.
- Mari. Hun var født ca. 1720 og er trolig den Mari
Pedersdatter som 5. sep. 1745 giftet seg i Sel med Peder Pedersen. Mari og Peder drev
bruket Uldalen og hadde datteren Ragnhild (f. 1745) og sønnen Peder (f.ca.1749). Ragnhild
var gift med Syver Tordsen som var bruker her Uldalen fra 1786.
- Mikkel. Han var født ca. 1724. Hans skjebne er foreløpig
ikke kartlagt.
- Marit. Hun var født ca. 1728. Hennes skjebne er ikke
foreløpig ukjent.
- Torø. Hun var gift med en Peder Engebretsen. Deres skjebne
er foreløpig ikke kartlagt.
- Rønnaug. Hun var gift med Paul Svendsen. De overtok
sygard
Loftsgård.
Peder og Ragnhild skifta i
live i 1741.
Ingebrigt Pederson var gift
med Kari Olsdotter Mæhlum, datter av Berit Olsdotter og Ole Erlandson Mæhlum. Han er
fortsatt gift med henne i 1748, da skiftet etter far hennes blir oppgjort. De fikk syv
barn sammen:
- Peder Engebrethsen Bu, født 1740 i Bu, Sel, døpt
31.07.1740 i Sel.
- Ole Engebrethsen Bu, født 1743 i Bu, Sel, døpt
1743 i Sel.
- Ragnhild Engebrehtsdtr. Bu, født 1747 i Bu øvre,
Sel, døpt 30.04.1747 i Sel.
- Mikkel Engebrethsen Bu født 1750. Han giftet seg
med Synnev Pedersdtr. Ottekren.
- Brith Engebrethsdtr. Bu, født 1752 i Bu, Sel,
døpt 05.11.1752 i Sel.
- Iver Engebrethsen Bu, født 1755 i Bu, Sel, døpt
01.11.1755 i Sel.
- Ole Engebrethsen Bu, født 1757 i Bu, Sel, døpt
26.06.1757 i Sel.
Ingebrigt Pederson tok over som gardbruker omkring 1750. Da låner han 680 riksdaler med
pant i gården, av Tjøstel Olson Kongsli. Lånet ble innfridd i 1754. Samme året vinner
han en odelssak mot svogeren Pål Svenson Mostuen om søndre Loftsgård, og flytter dit.
Samtidig selges reluisjonsretten på uppigard Bu på en auksjon i Christiania. Ingebrigt
får tilslaget på 101 riksdaler, og overlater gården til svogeren Pål Mostuen for samme
summen. Pengene låner han av Ole Iverson Melby (Solgjem). I 1758 selger han så uppigard
Bu til Ole Iverson Melby for 1043 riksdaler, med rett til gjenkjøp innen tre år. Så
følger en opprivende rettsak mellom Ole Iverson og Pål
Svenson om eiendomsretten. Saken verserer på høst- og vårting fra 1756 til 1762, da Ole
Iverson ble tilkjent gården. Pål Svenson Mostuen var da avgått ved døden. Ole Melby
selger i 1759 videre til Jon Johanson for 1150 riksdaler.
Men Jon Johanson klarer ikke å betale beløpet, og i 1763 selger han så, i samråd med
Ole Melby, uppigard Bu til Iver Pederson Horgje for
1250 riksdaler. Dermed kom den ætta til gards, som fremdeles sitter der.
Ole Iverson Solgjem var gift med Marit Pedersdotter Horgje fra Heidal. Han hadde kjøpt
plassen Kolo i 1745, men solgte den i 1752, da han kjøpte Melby i Kvikne. Svogeren, Iver
Pederson Horgje, var umyndig da faren døde, og Ole Iverson ble oppnevnt som verge. Iver
Horgje fikk nedre Dahle i morsarv da hennes bo ble skiftet i 1746, mot å løse ut broren,
Ole Pederson, med 50 riksdaler. Nedre Dahle selger han så, etter samråd med formynder,
til Torsten Jonson for 531 riksdaler i 1747.

Det gamle uppigards-kvernhuset ved
Mæhlumsåa.
DEN YNGRE ÆTTA PÅ
GARDEN.
IVER PEDERSON HORGJE.
Iver Horgje var første ledd i det en kan kalle
den yngre uppigards-ætta. Han var nesteldste sønn til Peder Sylvfestson Horgje og Marit
Iversdotter Kvålen. Broren Peder overtok Horgje, og ble far til Horgjekarene, fem brødre
som var vidt kjente fordi de var så velvaksne og sterke. Det var to søstre også,
største-Marit og minste-Marit. Største-Marit ble gift med Tjøstel Kleppe, og de ble
foreldre til Jo Tjøstelson Kleppe, bedre kjent som Jo Gjende.
Iver Horgje giftet seg 18. april 1762 med Torø
Hansdotter Espe, og med årene fikk de elleve barn sammen. Tre av søsknene ble gift med
tre søsken fra nigard Bu:
- Ragnhild Iversdotter, født 1762. Hun ble gift med Syver
Syverson nørdre Vangen. De reiste til Inderøy
i Trondhjems Stift før 1800.
- Anne Iversdotter, født i 1764. Hun ble gift med Kristen
Ellefson Espelund i Heidal. De fekk ialt fem barn, og drev Espelund si tid.
- Peder Iverson, født 19. august 1765. Ble gift med Mari
Fredriksdotter ner-To. De tok over i uppigard Bu.
- Marit Iversdotter, født 27. januar 1767. Ble gift med
Kristen Olson Mæhlumsvangen i 1787. I 1801 hadde dei seks barn.
- Hans Iverson, født 1769. Han levde all sin dag i uppigard,
og døde ugift.
- Ole Iverson, født 1770. Ble gift med Kari Pedersdotter
Kringen (Plassen). Han drev som skomaker, og var i manntalet 1801 også oppført som
"national soldat". Han tok over Plassen etter svigerfaren.
- Johannes Iverson, født 1. mars 1772. Han ble gift med Kari
Amundsdotter nigard Bu. Da Einangen kom på salg etter Ofsen
1789, kjøpte Johannes søre delen. Han og Kari bebodde og drev siden
søre Einangen.
- Kristen Iverson, født 1773. Han døde ugift i 1796, og
skifte etter ham ble holdt i uppigard 11. oktober samme året.
- Marit Iversdotter, født 7. juni 1775. Ho ble gift med Lars
Syverson nordgard Loftsgård i 1798. De drev halve Ulvolden noen år - brukeren der,
Fredrik Olson, var søskenbarnet til Lars - men slo seg i 1803 til på
søre Buflåten, som de ryddet av "rå rot".
- Torø Iversdotter, født 1777. Ble 1799 gift med Syver
Amundson nigard Bu. Første tiden levde de i nigard, men
kjøpte siden Kleivro, og fikk stor etterslekt.
- Kari Iversdotter, født 1779. Hun ble gift med gardguten i
nigard Bu, Ola Amundson. De levde si tid i nigard, og fikk stor
etterslekt. Hun døde i nigard 19. november 1841.
Iver Pederson gikk bort på nyåret 1780, bare 50
år gammel; skifte er dagsett 1. april 1780. Ingen av barna var myndige, den yngste var
bare året gammel. Det ble nå Torø som fikk stå for gardsdrifta. Til hjelp hadde hun
bare en husmann på Buflåten.
Torø Hansdotter døde i desember 1788. Skifte etter henne ble avholdt i uppigard
Bu samme året. Året etter fulgte auksjon
over "Thore Hansdatters Efterladenskaber".
PEDER IVERSON UPPIGARD BU.
Peder var bare 22 år da moren gikk bort, og han
var ennå ikke gift. Året etter at han tok over garden, reiste Ofsen med mye av
jordvegen. Det ser likevel ut til at alle husene fekk stå. Men det ble en hard start for
den unge brukeren.
Som nevnt før, ble Peder gift med Mari
Fredriksdotter ner-To. Hun var datter av Frik Erikson ner-To og Anne Pedersdotter. De ble
trolovet 5. oktober 1788, og vigde 26. oktober samme året. De fikk fire barn sammen:
- Iver Pederson, født 5. april 1790. Han ble gift med
søskenbarnet sitt, Marit Kristendotter Espelund, eldste datter til Kristen Ellefson
Espelund og Anne Iversdotter uppigard Bu.
- Frik Pederson, født 1799. Han var først gift med Marit
Hansdotter Ulsvolden frå Nord-Sel. Hun døde i 1824. Han giftet seg så med Brit
Knutsdotter Lyngjem fra Romsdalen. Da hun døde i 1842, giftet han seg for tredje gang,
nå med Brit Eriksdotter Hov fra Sokndalen i Orkdal.
- Ole Pederson, født 1801. Han ble 1824 gift med Olea
Olsdotter Dille. De kom til Tolykkja.
- Torø Pedersdotter, født 1806. Hun døde i februar 1807,
bare 28 uker gammel
Peder Iverson må ha vært en drivende bruker.
Han satte i stand jordvegen etter Ofsen, og bygde dessuten nye hus på sætra på
Bukjølen. Selet der er oppsatt i 1805.
Det var nærpå det siste han gjorde. Både Peder
og Mari døde i 1806, trolig av tuberkolose. Skiftet er datert 11. september samme året.
Datteren Torø var da nyfødt. Da skifte etter dem ble avholdt, var hun bare åtte uker
gammel.
Sidan ingen av barna var myndige - Iver var bare
14 år - ble det oppnevnt et vergeråd, der Ole Amundson nigard Bu, Fredrik Hansson
Breden, "dannemand" Iver Olson Melby, Johannes Iverson Einangen, Fredrik Erikson
ner-To, Kristen Ellefson Espelund og Kristen Olson Mæhlumsvangen var med.
Ole Amundson nigard Bu skulle drive uppigard til
Iver var myndig.
IVER PEDERSON UPPIGARD BU.
Iver Pederson tok over garden og giftet seg i
1813. Han ble altså gift med søskenbarnet sitt, Marit Kristensdotter Espelund. De fikk
en datter året etter. Ho ble døpt Marit.
Men samme året døde både Iver og kona. Trolig
var det også nå tuberkulose. Iver døde i august, og Marit i september 1814. Skiftet er
datert 31. oktober samme året. Da var datteren Marit bare åtte uker.
- Marit Iversdotter vokste opp i uppigard Bu, og 5.
april 1838 ble hun gift med Hans Gudbrandson nedre Skår fra Lalm.
Siden eldste bror til Iver, Fredrik, ennå ikke
var myndig, ble det vergen hans, søskenbarnet Erik Fredrikson ner-To, som stod for
gardsdrifta de neste fire åra.
FREDRIK (FRIK) PEDERSON UPPIGARD BU.
Frik Bu giftet seg som nittenåring med Marit
Hansdotter Ulsvolden fra Nord-Sel. Hun var da 30 år gammel. Bryllupet sto 18. juni 1818.
Trolig tok han over driften av garden samtidig. De fikk to barn sammen,
- Mari født 20. februar 1819, gift med Ola Pederson
nedre Tullut, og
- Ragnhild, født 25. mars 1823, gift med Ola Olson
øvre Åsåren.
Marit Hansdotter døde alt i 1824, den 26. juli.
Skifte datert 18. august og 12. oktober samme året.
Fredrik giftet seg på ny 27. februar 1826, nå
med Brith Knudsdotter Lindjem fra Romsdalen. Han var da 27, hun 25 år gammel. De fikk
ialt syv barn, tre av dem vokste opp:
- Marit født 28. november 1816. Døde under
fødselen.
- Marit født 26. mai 1828.
- Peder født 2. oktober 1830. Døde 1. september
1838.
- Guri født 4. mai 1833.
- Iver født 23. jan 1836, døde 1. juli samme
året.
- Anne født 30. juli 1838. Gift med Anders Paulsen
Lustuen, Heidal. De kjøpte øvre
Hagen
i Heidal i 1871, og flyttet dit. Anne døde i 1912.

Anne Fredriksdtr Bu
- Peder Benjamin født 18. september 1842. Døde som
liten.
Brith døde i 1842, 41 år gammel. Skifte er
datert 23. januar og 14. desember 1843. Som verge for de mindreårige barna ble oppnevnt
brødrene Amund Olson nigard Bu og Iver Olson Blekastad.
Men Fredrik ga seg ikke. 25. april 1846 giftet
han seg for tredje gang, nå med Marit Eriksdotter Hov fra Sokndalen i Størens
prestegjeld, Sør-Trøndelag. Forlovere var Peder Iverson Bu, Ole Gunderson Moen, Erik
Arntson Hov og John Mikelson Moen. Marit og Fredrik fikk tre barn:
- Brit født 18. februar 1847. Døde ung.
- Iver født 26. mai 1849 og
- Erik født 31. oktober 1853, gift med Berit Olsdtr
Røe, og ble gardbruker på sørgarden Røe i Sokndalen..
Fredrik var en svært aktiv og engasjert person.
I likhet med grannen i nigard Bu var han ivrig haugianer. Siden ble han aktiv innen
thrane-bevegelsen, der han var den ène av to gardbrukere i Sel som var med. Ellers finner
vi spor av ham over alt i bygden:
- I 1835 arrangerer han "dona" på Gammel-Sandbu for å forebygge mot
utgraving av elvebredden.
- Da formannskapsloven ble iverksatt i 1837, var han
en av seks som ble innvalgt for Sel Anneks.
- I 1840 tar han på seg, sammen med tre andre
sambygdinger, å frakte skifer fra hellberget på Hjellkjølen til Dovre, i forbindelse
med at kirken der ble reparert.
Fredrik fall fra på nyåret 1860, 61 år gammel.
Skiftet er dagsett 16.3, 17.3, 22.5 og 3.10.1860, og avsluttet 9.4.1861. Det var da syv
gjenlevende barn, to mindreårige med Marit Eriksdotter.
Nest eldste datter, Ragnhild, var gift med Ola
Olson øvre Åsåren, og det ble disse som overtok driften av uppigard Bu. Marit
Eriksdotter reiste tilbake til Sokndalen med de to barna, Iver og Erik. De har stor
etterslekt i Sør-Trøndelag.
RAGNHILD FREDRIKSDOTTER UPPIGARD BU g.m. OLA
OLSON ØVRE ÅSÅREN.
Ragnhild og Ola tok over garden da Fredrik døde,
og drev den til omkring 1872, da de flyttet til øvre Åsåren og tok over gardsdrifta
der. Det var Ola Åsåren som sørget for at det ble tinglest kontrakter på de tre
husmannsplassene på Buflåten. Han sørget også for sikkert
nautvatn, ved at det ble gravd vassveit fra Mæhlumsåa, over kveene på begge
Bu-sætrene, og ned mot dalen. Vatnet kom ned sør for låven i uppigard, der tørstugu
sto.
MARIT FREDRIKSDOTTER UPPIGARD BU g.m. IVER
KNUTSON SØRE HAUGEN.

Marit Fredriksdtr og Iver Knutson Bu
Ragnhilds yngre søster Marit ble gift med Iver
Knutson søre Haugen fra Sjoa i 1855. De bosatte seg på søre Haugen, og fikk der fire
barn. Da Ola og Ragnhild overtok øvre Åsåren, flyttet Marit og Iver til uppigard Bu,
der de fikk ei jente til. Barna var:
- Knut født 9. februar 1856.
- Marit født i 1858. Gift med Fredrik Knutson
søre Bræe.
- Bina født i 1863. Gift med
Edvard Knutson søre Bræe.
- Fredrik født 31. juli 1868, døde 2. oktober
1892.
- Maria født 1. mars 1873. Gift med Olö Andersen.
Marit og Iver var ivrige baptister, og Iver drev
en tid som emissær, kjørte rundt med hest og sluffe helt ned i Romsdalen (i h.h.t. Leif
Bredevangen).
De ga fra seg garden alt i 1885, til eldste
sønnen Knut, mot føderåd. Marit døde
12.11.1902, og Iver fall fra 20.6.1915.
KNUT IVERSON UPPIGARD BU.
Knut Iverson var gift med Ymbjør Trondsdotter
sygard Loftsgård. De fikk to døtre sammen, Marit og Anna. Marit ble gift med Niklas
Skotte fra Lesja, Anna døde ugift i uppigard Bu i 1916.

Marit Knutsdtr Bu
Knut døde alt 27. juni 1892, og 2. oktober samme
året døde også broren Fredrik. Ymbjør drev nå gården til 1906, da den ble lagt ut
for salg. Samme året kjøper Olö Andersen gården. Han er gift med Maria Iversdotter Bu,
søster til Knut Iverson. Kjøpekontrakten er datert 7.
juni 1906.

Maria og Olö Andersen Bu
Det er idag oldebarnet til Bina Iversdtr Bu som
eier og driver uppigard Bu.
|