"Samme dag i forinnførte lagrettemenns overværelse ble retten holdt
på Lille Rusten beliggende i Bredebygden og derom innga Hr.
Kongelige Majestets fogd en stevneseddel over Peder Veikle
formedlest han vil tilholde seg denne påstevnte plass Lille Rusten,
som fogden formener å ligge i Kongens Herred, med stevningens videre
innhold datert Isum den 4. mai 1709 under fogdens hånd.
Innstevnte Peder Veikle møter i retten og vedgår å være lovlig
innstevnet til i dag. Hernest fremeskede Kongelig Majestets fogd
etterskrevne prov, som eden av lovboken ble forelest og formanet til
sannhets bekjennelse, og vitner Siver Eide, en mann vel 63 år
gammel, at Peder Tommesen bygde først her på plassen og tok det i
ødemark, da ba han bygden først om å få bygge her, og de ville ikke
hverken love eller nekte ham å bygge her, og så ba han Oluf Rusten
om forlov å bygge her, og så ga Oluf ham forlov, og de her i bygden
holdt på disse steder sin almenning.
Jacob Stanviken, en mann på 78 år gammel, vitner at han for en 26 år
siden, da begynte Peder Tommesen å opprydde denne plass, og da ba
han bygden sønden for Otten at han måtte forlov å bygge her, og de
hverken lovet eller nektet ham, så ba han Oluf Rusten om forlov og
han lovet ham skulle bygge, og dermed bygde han der og arbeidet i
husleie til Oluf Rusten i 3 år, og siden skulle ikke Oluf Rusten, ei
heller Østen Sandbu tilholde seg noen husmannsrettighet, men Peder
Veikle tok av ham siden husleie, og de har holdt dette sted for
Kongens almenning. Ydermere tilstår Jacob Stanviken mens han var
hjemme hos sin fader på Breden, da var han hos Østen Sandbu om
forlov å hogge noe ved, da svarte Østen ham, søndenfor Brekken kan
jeg ikke nekte ham, mens det der nordenfor forsvarer jeg. I like
måte tilstår Jacob Stanviken at for en snes år siden sa Christen
Steinfinsbø til ham, at det sto en markstein mellom Sandbu og
Rusten.
Oluf
Rusten var innstevnet til å prove, men for svakhets skyld kunne han
ikke møte, men Povel Toldstad, Amund Bu og Iver Loftsgård var hos
ham, og da bekjendte han således for dem, at den tid Peder Tommesen
ville bygge og rydde her på Rusten, da ba han bygden om forlov
først, de svarte, vi ikke hverken kan love eller nekte ham, men
ville Oluf Rusten love ham skulle det ikke være dem imot, og Oluf
Rusten lovet ham, og Peder Tommesen arbeidet en dag eller noe til
ham for hans kreatur fikk gå med hans i 3 år, siden kom Østen Sandbu
til ham og sier Du skal slett ikke ta noe av han Peder, for det vet
ingen hvem det hører til, og så sto det i noen år hen, som han ikke
ga rettighet til noen, så kom det ham, Oluf Rusten, på at han skulle
kjøpe sin plass, og da nøddes han til å låne penger av Peder Veikle,
og da han kom og betalte Peder pengene igjen, da sier Peder til Oluf
Rusten, Du skal ikke befatte deg mere med han Peder Tommesen. Ja,
jeg hører det, svarte Oluf Rusten. På alt dette avla Oluf Rusten
sin ed for disse ovenskrevne menn.
Videre ble ikke forebragt i retten, mens med partenes concens ble
det således sluttet, pa begge sider, at det ikke annerledes kan
befinnes, enn at denne påstevnte plass som kalles Lille Rusten bør
høre Deres Kongelige Majestet til, og ansees og ansettes for 1 skinn
skyld til Deres Kongelige Majestet, og derfor å svare til bygsel,
landskyld og skatt, og dens strekning skal gå fra det søndre gjerde
som nå er satt opp, og sør til alt inntil det søndre Rustens gjerde
imottager, og etter det formerke går det såvidt opp som det kan
finnes dugelig jord å rydde til åker og eng, og den skog som er der
utenfor, forblir til felles for alle og enhver i bygden som er
boende sønden Otten, såvidt som av arilds tid har vært, alt inntil
den Brecke som har vært holdt som skilsmisse mellom bygdens hogst og
Sandbus eiendeler, som er nordenfor denne Brecke, så det hører
gården Sandbu til, den skog, jord og mark."