Aud Sandbu
| Framsida
Like nord for Sandbuvangsåa, under bjørketrærne som står ovenfor det oppdyrka engstykket langsmed riksveien, finnes rester av mosegrodde gråsteinsmurer. Det er tuftene etter den vesle husmannsplassen Lyshaugen som lå under Ny-Sandbu. Antagelig var Lyshaugen opprinnelig en del av Sandbuvangen, og ble i sin tid fradelt som egen husmannsplass for å gi utkomme til enda en familiefar som kom sist i rekka ved utdeling av en jordflekk å brødfø seg og familien på. Familiefaren var Ole Rasmusen Gamleplassen f. 1805. Han var født utenfor ekteskap, og vokste opp hos mora Ragnhild Olsdatter på Gamleplassen under Ny-Sandbu. Faren var Rasmus Johnsen fra Nedre Øi i Vågå, som flytta til Bjørnstad på Lalm etter å ha blitt enkemann. Ole Rasmusen gifta seg 1837 i Sel med Mari Hansdtr. Bredeneie f. 1813. Mari finnes ikke døpt i Sel eller Fron. Da hun 15 år gammel ble konfirmert i Sel i 1828, er hun hjemfestet til Bredeneie, men står oppført uten fødsel/dåpsdato, og uten foreldrenes navn. Først ved vielsen, da Mari var 23 år gammel, får vi vite hvem hennes far var. Han står oppført som Lieutenant Hans Quigstad. Det er alt vi vet om Maris opphav. Eldstebarnet til Ole og Mari ble født før de hadde giftet seg, og ble døpt i Fåberg prestegjeld den 28. februar 1836. Hvis kilden er tolket riktig, bodde Mari på Suttestad. Det er uvisst om hun ble gravid før hun kom dit, eller om Ole også oppholdt seg i Fåberg på denne tiden. Den lille familien var i hvert fall samlet, og bodde som inderster på Sandbumoen da barn nr. 2 ble født i desember 1840. Før tredje barnet kom i 1845, var Ole og Mari plassfolk i Lyshaugen. Ole arbeidet som skomaker i tillegg til plassbruket som i 1865 fødde 3 kyr, 1 sau og en gris. De sådde både rug, bygg og blandkorn, til sammen 2 1/8 tønne, og satte 2 ½ tønne poteter. Ole og Mari Lyshaugen fikk til sammen fem barn, hvorav bare tre vokste opp:
Ragnhild med brørne Paul til venstre og Ole til høgre. I 1875 satt mor Mari alene i Lyshaugen sammen med fostersønnen Anders f. 1865. Det eneste hun hadde av dyr var en sau, og ellers sådde hun litt korn og satte noen poteter. "Manden er reist til Amerika" får vi vite av folketellinga. Ole Rasmusen skal etter sigende ha reist i 1870, og til slutt emigrerte også Mari. Det blir sagt at hun hadde med seg begge sønnesønnene, Anders som er nevnt som hennes fostersønn i 1875, og Hans Paulsen f. 1862 i Kvam. Det kan være disse tre som reiste med skipet Angelo fra Oslo den 8. juni 1877. Ole døde i 1887, og Mary som hun da ble kalt, gikk bort i 1896. Begge er gravlagt ved Flowerfield Cemetery, Hills Rock County i Minnesota. Faktisk er både de og sønnen Paul oppført på samme gravstein, alle tre med etternavnet Sandbo. - 0 -
Så snart det ble folketomt i Lyshaugen sommeren 1877, flyttet en annen familie inn. Det var Halvor Nilsen Randen og kona Ragnhild Olsdtr. fra Stanviksranden, med datteren Kari på 2 år. Halvor var født 1849 i Randen sør for Sjoa, og var sønn til Nils Tollevsen fra Hågenstuen og kona Kari Halvorsdtr. fra Søndenfor, begge Kvam. Kona Ragnhild ble født 1853 i Randen under Stanviken, og foreldrene var Ole Erlandsen Stanviksranden og kona Kari Guttormsdtr. fra Brenna under Breden lenger nord i bygda. Halvor og Ragnhild giftet seg i 1874, og bodde hjemme hos hans foreldre i Stanviksranden da de døpte den førstefødte i 1875. De to neste barna ble født i Lyshaugen. Før 1885 hadde familien flyttet til Brekken under Gammel-Sandbu. - 0 -
Muntlige kilder forteller at Ragnhilds søster, Gunhild Olsdtr. Stanviksranden f. 1855, bodde ei tid i Lyshaugen. Hun fikk en sønn utenfor ekteskap i 1880. Gutten het Hans etter faren som var ugift gårdmann Hans Gotfred Hansen Ny-Sandbu. I så fall var Gunhild Randen og sønnen Hans de siste som bodde i Lyshaugen. Før 1895 var de flyttet til nedre Tho i Sel, og i 1900 finner vi dem fortsatt der. De var da tjenestefolk på gården, og bodde i drengestuebygningen. - 0 -
Etter at Lyshaugen ble avfolka for godt, ble jordveien lagt tilbake til Sandbuvangen. Det blir sagt at de beste husa ble kjøpt av Iver C. Sletten på Mæhlum. Om han satte opp igjen husa på egen grunn, eller solgte dem videre, er usagt.
|
