Stanviken omkring 1900

Stanviken

 Dag Bjørnar Mork

Framsida

Stanviksranden

 Stanviken ligger vestvendt til, i jevnt skrånende lende ned mot Lågen.  Gardsvaldet blir delt i tre av to tverrgående bekkedaler, Randabekken og ”bekken søpå jordet”.  Husa ligger på ca. 300 m.o.h.  Fra gammelt av hadde Stanviken grense mot Eide i sør og ”Kongens Almenning” i øst og nord. 

Gardsnavnet blir i 1709 skrevet Stangvigen.  Denne skriveforma holder seg fram til 1800.  I folketellinga for 1801 står det Stauvig.  Formene Standvigen og Stanvigen veksler utover 1800-tallet. Den første som begynner å skrive gårdsnavnet og etternavnet med k, Stanviken, er Anne Stanviken omkring 1900.

Navnet er eldre enn garden. Det er trolig at denne strekninga, vika i Lågen nord for Eide, har hett Stanviken helt siden middelalderen.

O. Rygh mener navnet kommer av verbet å stoppe, som på bygdamålet fortsatt heter ”å stane”.  Dette er mynta på Lågen som her flyter stilt forbi, ”den stane”, i forhold til fossen ved Varphaugen og strømmen ved Eide.  Navnet blir da å tyde som vika der vatnet stopper.

Vanlig uttaleform har vært: Stànnvik,è.

Stanviken var i middelalderen en del av den øde furumoen mellom Kjørum i Kvam og Sandbu i Bræbygda. Her var det ingen som brydde seg om eiendomsforholda før kopperverket på Sel kom i drift i 1642.  Da la kongen under seg all eiendom som ikke allerede var skyldsatt i mange mils omkrets.  Dette gjaldt da også området omkring Stanviken.

Den 15. juli 1666 tar presten i Vågå opp et manntall for sognet sitt.  Stanviken er ikke med, altså ikke bebygd.  De nærmeste gårdene det bor folk på er Eide, Rusten og Sandbu.

En annen gård i Bræbygda vi skal merke oss i dette manntallet er Einangen.  Her er Ammun Erichsøn, 64 år, bruker. Han har boende hjemme hos seg sønnene Sigverd, 21 år, Erich, 19 år og Michel, 16 år.

Sønnen på Einangen, Erich Amundsen født ca. 1647, må ha vært en lystig fyr.  Ivar Kleiven skriver om han i boka ”I gamle dågå” under navnet ”Sterk-Einangjin”.  Han skulle være umåtelig sterk.  En gang statholder Gyldenløve overnatta på Bræe, ble Erich budsendt for å bryte mot en av kraftkarene i reisefølget til Gyldenløve.  Erich vant og fikk 20 daler for dette.  En annen gang ble han budsendt sammen med Syver Aadsaaren for å fakke et par tjuver.  De nådde tjuvene igjen i Kjekslia.  Her skriv Ivar Kleiven: ” ”han (tjuven) dovna naagaa da eg bora han i Øyro med Tolleknive mine”, fortalde Einanjin sia”.

En annen gang hadde han møtt Jacob Melem i skogen.  Erich hadde gitt Jacob en skikkelig ørefik og noen slag av en staur.  Jacob anmeldte Erich for vold og han måtte møte på tinget. Jacob trakk saka tilbake, men Erich måtte bøte 2 mark sølv til kongen.

Erich var ikke helt god i fylla.  En gang hadde han i god påvirket tilstand gått innom Erich i Tho.  Her hadde han sagt at når han kom til Einangen igjen skulle han skjære hodet av Jens Jenssen. For dette måtte han møte på tinget igjen. I tingprotokollen for Nord Gudbrandsdalen nr. 20 folie 90b – 93a står det:

  ” Anno 1684 d. 10 Octob:

Thing paa Bue i Bredebygden, Fogd: Ifer Kleppe

Lagrettemend: Østen Sandboe, Jacob Mellom, Hans Solgiem,

                        Poffuel Romungrd. Knud  Jørgenstad og

                        Hans Lourgrd.”

……..

”Jens Jenssen Enangen hafder i Rætte Stefnedt Erich Enangen

for den vold och oferlast hand hafr

ham tilfølget i sit egit huus,

och derom ført efterschrefne Prou;

Erich Thoe Proues och tilstaar,

at anden Pinse Aften, kom

Erich Enangen till ham foll

druchen fra Vangen och sagde;

først ieg Prouver nu ham fin-

-der ieg den fante i Sengen, sc-

-hall ieg drage hofuee frem paa

Sengestochen och schiere den af

ham, och hand schalle blifue hans

sidste praast,

Sifer Sifers: Vangen  paastoed

lige de same ord som Erich Thoo

och her indført eer, eftersom hand

ofte var paa Thoe,

Hertill svarer Erich Enan-

-gen, at hand da vaer fuld, och

Druchen, och iche mindis hva

hand da talde eller giorde,

hvorfor Hans Selsiorde

och Hans Konsparten

paa hans veigne afbad hos Jens

Jenssen unschuelse hand”…

Brukere og eiere

Stanviken forble i kongens eie fram til 1727.

Erich Amundsen

Den første brukeren her har vi allerede hørt om, rydningsmannen Erich Amundsen fra Einangen.

Han begynte ryddinga her fra ”rå rot” i ca. 1685.  Vi vet ennå ikke hvem han var gift med. Etter navnetradisjonene den gang kunne hun ha hett Anne Paulsdtr., men dette vet vi ikke. 

Erich Amundsen hadde altså disse barna:

1.   Tore Erichsdtr. d. 1746 g.m. Ole Pedersen Brecken under Sandbu. Ved skifte i 1747 lever Ole Pedersen ennå. De var barnløse.

2.   Amund Erichsen g.m. Anne Halvorsdtr. Rudland. De var plassfolk i Korsgaten, ”Korsguttu”, under Litlgard i Sødorp.  Her dreiv de også overnatting- og skjenkested.  De var barnløse og i 1763 testamenterer de bort det de måtte ha etter seg mot hjelp i alderdommen.

3.   Kirsti Erichsdtr. g.m. Ole Jacobsen SandbueVangen. Ved skifte etter Tore i 1746 er Kirsti enke og bor på Sandbuvangen i ”Rust bøygden”.  Trolig er dette en plass under Sandbu i Ruste.

4.   Paul Erichsen, neste bruker i Stanviken.

Paul Erichsen

1709

10. september 1709 hadde Jacob Jacobsen fått taksert ”Rydnings Pladsen Stangvigen” til en skyld av ”2 skind”.

23. desember samme år ble det inngått en kontrakt mellom Jacob Jacobsen og nevøen hans Fredrich Hansen Breden angående ”rydningsberettigelsen” til Stanviken etter Jacob Jacobsens død:  Fredrich Breden skal ha råderetten over Stanviken til Jacob Jacobsens sønnesønner, Jacob og Guttorm Fredrichsønner blir myndige.

1714

3. oktober 1714 blir Stanviken skyldsatt til to skind.

”Laugrettes Mender, Knud Dalle, Amund Bue, Oluf Rusten, Mekel Loftsgaard, Jon Ottekren, Fredrik Toe.”

…”Derefter Forføyet Mand sig ofer vandet til Stangvigen, og efter at alting der var nøye forsiret baade hva der kunde aufles og fødes paa gaarden efter di der nu kun fødes 4 a 5 stohre Fæ og Aggeren tør og Sandig, Sorenskriferen Sommerfeld hafde ei nogen paastand om forhøyelse, Saasom der til faarne Aar 1709 de = 10 Septbr er Taxeret for Toe Skind”…

1717

Våren og sommeren 1717 foregår det en åstedssak i Bræbygda. Fredrik Breden som har tilsynet med Stanviken ifølge kontrakt av 23.desember 1709, stevner Oluf Mellum, Peder Bue og Fredrik Selsiord for retten fordi de har hugd skog i Stanviken.  Forening finner sted 19. juni samme år.

1719

Paul Erichsen som nå hadde drevet Stanviken i ca. ti år ville ha bygselseddel på plassen.  Han kontaktet fogden Sven Steenersøn på Isum på Sør Fron for å få utstedt  en bygselseddel.

…”hermed fæster og bøxler Povel Eriksen tient som Soldat en Pladz

Allerhøystbemte Deris Kongl. Majte tilhørende og udj Breden bøigden

til Waage Sogn beliggende Kaldet Stangvigen skylder 2 Skind”…

  ”Actum Isum d: 1 Dec: 1719              S Steenersøn

 Christiania d: 9 Dec: 1719    W: de Tonsberg: “

Denne bygselseddelen falt ikke i god jord hos enken etter Fredrich Jacobsen, Bereth Guttormsdtr.  Den 16. april 1720 anlegger hun odelssak mot Paul Erichsen på vegne av sine sønner Jacob og Guttorm Fredrichsønner.  Denne saken har så mange opplysninger som angår hele bygda så jeg har valgt å ta med store deler av dokumentet her.

”Anno 1720 d. 16 Aprilis Er Retten sadt paa Plad-

-sen Stangvigen udi Waage Sogn, udinden

Berthe Guttormsdatter og Hendis Søn Jacob Fre-

-driksen Sag Contra Paul Stangvigen, som

Skall have Bøxlet Stangvigen der er-

kiender sig Rødnings berettiget til, og be-

tient tilligemed ved eftermelte Laugret-

-tes Mand af Breden bøigden Nemel. Inge-

-bret Skienne, Ole Kleverud, Halvor Moen, Fre-

-drik Toug, Siver Lofsgaard, Torgeir Aadse-

-ren og Peder Einangen og Ole Dahle. –

Hvor da Enken Berthe Guttormsdatter tillige-

-med hendis Søn Jacob Fredriksen, indgar deris

Skriftlige Stefning hvormed de haver Indkal-

-det Paul Stangvigen til at liide dem til Plad-

-sens Rødiggiørelse til første Fardag, Saa

og varslet Fredrik Breden og Kongl. Maist

Foget Sv . Svend Steenersøn, ved Sagen, Item En-

-deel Prov efter Stefningens indhold datt: Waa-

-ge d. 28 Novembris – 1719.-

                                                                                                       67

Fogden Sv. Steenersøn protesterede, at den sidste Tægte tiid

ei er bleven opsidderen Paul Stangvigen forkyndet

til hvad tiid Sagen skulle fortages, og derfor ei har

kundet tilvise bringe alle de beviisligheder som til

Sagens opliusning Behøves, og derfor paastaar

at Sagen maatte stilles i Beroe til Hand Lovligen

varder Søgt, Hvilket fogden foregiver er efter

Paul Stangvigen forlangende, til med forme-

-ner fogden, at Berit Guttormsdatter og Hendis

Søn Jacob Fredriksen burde sit Søgsmaal av-

-vise for Stiftbefalingsmanden, som over Kon-

-gens Gods haver direction og haver opproberit

at Paul Stangvigen skulle fæste denne Plads,

Thi fogden befinder Berit Guttormsdatter og

Hendis Søn, hvilken ikke i Kongens tieneste har

været, ikke av den tilstand, at tilhørende tilbrugs

kand betroe, førend derom den Høyøfrigheds

approbation blev indhendtet, om End skiønt

de sfter deris foregivende skulde være Rødnings-

berettiget, som hand dog ved Sagensexamina-

-tion anderledis at befinde formoede. –

Enken derimod begivede at Stefningen deres

som opsettelsen haver forkyndet maatte Eed tages.

Stefningsvidnerne Ole Mellum og Gutorm Sand-

-boe aflagde deris Corpoelig Eed paa for Retten

at opsettelsen til d: 11 April, Er Lovlig forkyndt

hvor paa Stanvigen d: 21 Marty som er Tors-

-dagen før Skiærtorsdag, i Paul Stangvigens

quindes paahør, siden hand Selv ikke var Hiemme.

Lensmanden Paul Toldstad Svarer og, at Hand

tenkte, siden Stefningen og opsettelsen

var 2de gange Lovligen forkyndet, at det gior-

-des ikke fornøden at tage Vidner til Sagens

                              forfløttelse, mens derfor med Hands Bud Lod de

vedkommende viide dagen til Sagens for-

-tagelse, Hvorefter og nu Partene Samptlige

alle sig haver indfunden og nu er tilstæde.

Paul Stangvigen Refererer sig til sit forige

og begivede Rettens bifold, som hand dag i

dag alligevell i sit Egit huus var Hiemme og

formoede ikke af Retten varder overyhlet. –

Paul Stangvigen siger ivell at Lendsmandins

Bud Tosten Rottem var her, men kand ikke

erindre hva dag den var Sadt,

 

                          Eragtet ;

 

Som Stefnermaallet er forkyndet før Jul d 4

Dec:. Og siden Sagens opsettelse til d 11 april

D 21 Marty , som er over 14te dagers var-

-sel; Stefningen, og sidste forfald og

Forflyttelse, Er Fogden anviist d 30 Mar-

-ty, Som vidnerne Ole Mellum og Gu-

-torm Sandboe, samt hans egen paa-

-skrift udviiser; Og Paul Stangvigen

efter Stefnemaallet  og sidste advarsel

nu selv er tilviddermaalls Ting, og

derfor ved sin forlangende omopsettelse

ikke paaskyder eller Næfner hva vidnes-

-byrd, han nu ikke haver tilstæde efter

Lovens 1 Bog 13 Cap. 15 art: ; Og som Sagen

ikke ingaar Kongens Jord aller Godses be-

-skadigelse eller fornærmelse, men om

Rødnings Retten og Pladsens Bøxling og

besiddelse, altsaa befindes Sagens foreta-

-gelse at være Lovlig efter ergangen Stefner-

-maal, opsettelse og forfløttelse, hvorefter

                                                                            68

Partene tilholdes Med Sagens Procedur at fort-

-fahre. –

Citaten  fremaskede deris Indstefnete Vidner

Som Eeden af Lovbogen blev forlæst og formahnet

Deris Sandhed at udsige og intet deraf dølge,

Som de ved Eed vill bekræfte, Hvorda fremstod

1 Prov. Gutorm Sandboe ved 47 aar gammel, vid-

-ner at da hand var ved 17 eller 16 aar gammel Saae

hand her paa Pladsen Stangvigen var bygdt et Stue

huus af Erik Amundsen, som boede derudi,

Kand ikke Mindes om hand opryddet Pladsen

eller ei, Efter ham kom Jacob Jacobsen, som

Ryddet Pladsen til den blev lagt for Skyld og

boede her indtil hand døde; og Erik Amunds

er Paul Stangvigens fader, og Jacob Jacobsen

Jacob Fredriksens farfader, Erik Amunds

var i huus hos Jacob Jacobsen siden hand kom til

Pladsen, og Erik Amundsen var den første

som Sagt er der bygd huus her paa Pladsen som

endnu er bestaaende. –

2. Prov. Iver Soelgiem 53 aar føed paa Solgiem

her i bøigden, Widner att Erik Amunds, var

den første som bygde denne Stue her paa Stangvi-

-gen, af ham fik Jacob Jacobs Pladsen i

Brug, Men kand ikke Mindes omErik Am-

-undsen Ryddet noget paa den eller ei, Men

Jacob Jacobsen Ryddet og forbedret Pladsen

til den blev ladt for Skyld, og ved ikke andet

End Fogden Coldewin gav ham forlov Nemll:

Erik, at bygge her.

               3. Prov . . Peder Eide Prover :  Det var Erik Amund-

-sen som først bygde her paa Pladsen denne

Stue Mand nu er udi som hans fader Siver

Pedersen Sagde for ham, og som hand vilde

Indhigne En Lykke Synden for Stuen ved Cole Sætter

veien, saa ankede hans fader derpaa, at det

var ham for nær, og derfor Mødte og talte med

Fogden Coldewin derom, og dermed bygde Erik

denne Stue her paa Stangvigen og af ham kjøpte

Jacob Jacobsen Stuen og Ryddet til den var

Lagt for Skyld, Men den af Erik Indlagde

Lykke ved han ikke hvor lenge den laa eller

om Erik vandt noget i den eller intet, ved

hand ikke, eller hørt af hans Fader; og hørte

hand at hans fader ofte talte derom, at Jacob

Jacobsen gav Erik Amundsen 7 Rdr for Stuen,

men om hand saa at Pengene blev betalt

ved hand ikke; og bemte. Peder Eide er 34 aar

gamel og føed paa Eide Næste gaard Synden for

denne Plads Stangvigen.

4.de Prov. Hans Kongspartten føed Aar 1645 i

Næs Sogn paa Gatberg, og været her i bøigden

mod 60 aar, vidner at for ungefær 40 aar

siden Saae hand, Erik Amundsen bygde denne

Stue her paa Stangvigen, og lagde ind En

Lykke sønden for Berthes Stue, og saae at den

var saa slæt, at mand kunde slaa den, Men ved

ikke om blev vunden noget af den eller ei,

og boede hand her i Stuen en tiid lang og af

ham fik Jacob Jacobs Stuen, som folk Sager

for 3 Rdr, og boede Jacobsen saa her og

Ryddet Pladsen til hand døde,

5. Prov. Gulbrand Collen 45 aar gammel føed

paa Bilben i Heedalen her i Sognet og boed paa

Colen 20 aars tiid, udsiger at hand hørte af

hans værfader Ingebret Jonsen som som for 3

aars tiid siden ved døden er afgangen, at

hand Sagde at Erik Amundsen var den første

som bygde denne Stue her paa Stangvigen,

                                                                                  69

og efter ham fik Jacob Jacobs Pladsen i brug, som 

boede her og Ryddet paa Pladsen indtil hand døde

og blev Lagt for Skyld.

6  Prov.  Ingeborg Pedersdatter H. Peder Tomesens Enke

Paa Pladsen Lillerusten, ved 80 aar gamel føed

paa Ullemoen ved værkkit her i Sognet, ved 40

aar siden hun kom til Lillerusten, vidner, att

Erik Amundsen var den første som opbygde

Denne Stue her paa Stangvigen, og efter ham kom

Jacobsen her at Boe. Som Ryddet Pladsen til

den blev Lagt for Skyld, og ved ikke hva Enten

Jacob Kiøbte Stuen eller ei;

7  Prov.  Peder Bue 32 aar føed i Lofsgaarden vid-

-ner Sigri Larsdatters ord:  Men som ved exa-

-mination befindes at hun er i Live og ikke

aflagd Eed paa sin Provning for ham og Johan-

-nes Sandbo Vangen som var med ham hos

hende, sa Kand samme ikke for noget gÿl-

-dig vidne antages.

Citaten Tilspurtede forindførte Sex Prov

om de ved der var Ryddet noget paa den Plads

hun boer paa for 16 aar siden, og om det

ikke var ødemark før hun kom der.  De Stemde

at det var øde da hun kom der ; Men saalenge

Erik boede her paa Stangvigen , Siger Hans

Kongspartten Hauffeldet Laa om den indtil

Jacob fik Pladsen i brug.  og siger Provene

at Erik Amundsen var den første som byg-

-de denne Stue, og i særdeelighed siger Provet

Hans Kongsparten at Erik Ryddet den Lyche

som hand indheignede af ødemark, og Peder

Eide, at hans fader Sagde for ham, at Erik Amunds

hugde af Skaugen, og Lagde paa En Lyche og skulde

 

bygd der, som ikke shede, og Samptlig derpaa aflagde Eed:

Fredrik Breden Mødte efter Stefningen og

indgaa en Contract jemellom hannem og hans

farbroder Jacob Jacobsen, hvorpaa hand fich

Pladsen I Brug, efter sammes indhold. dat-

-terit d 20 dec : 1709.

og derhos forklarede at da hand hafde faaen

Pladsen til Bøxel og da hans farbroder

Jacob Jacobsen var død, overlod hand den

halvdeel til Paul Eriksen Stangvigen,

og den andre halvpart brugte hans farbroders

Enke saalenge hun Levde, og da hun døde Pløyede

Paul Stangvigen imod hans villie ald Plad-

-sen, og siden taltes deved, at Paul Stang-

-vigen kunde bruge Pladsen indtil Børne-

-ne Nembl : Jacob Fredriksen og Gutorm Fre-

-driksen , kunde blive saa gamle at de kunde

træde til der, hvormed hand ikke uden En

Reenafstaaelse ville være fornøjet, som

hand ikke kunde give ham, og (g)iver hand først

lov da Paul kom her, her med Een Plov og

Egne Hester og Brød agger, og siden hafde folk

som med Paul omlagde vejen efter fogdens

forlov.”

Da Paul fikk bykselseddel på Stanviken i 1719 hadde fogden vært på Breden og snakket med Fredrik om dette var i orden. Fredik unnskyldte seg med at noen andre hadde ropt på han slik at han ikke hadde fått sagt fogden det han mente.

Nå skulle plassen tas i besiktigelse for å taksere de forbedringer Paul hadde gjort siden han kom hit. Åkeren var forbedret med 2/3, likeså enga. Vegen gikk før gjennom både åker og eng, men Paul hadde lagt denne ovenfor plassen, dette ble sett på som en stor forbedring.  Han hadde bygd en del nye hus: Ei bu med loft med dører og lås, ei bu til med loft og svalganger på tre sider, et einhjelma kufjøs med 10 båser, en stall med et spilltau og ”et aparte Rom / til 2 Hæster”, et sauefjøs og tilslutt hadde han forbedret gjerdene mye. Alt dette ble taksert til 61 riksdaler.

Så skulle dom i saken falle.  Det var ikke tvil om at det var Erik Amundsen som først hadde bygd i Stanviken, men Jacob Jacobsen hadde ryddet mest. Dessuten hadde han fått skyldsatt plassen.

Jacob sitt barnebarn, Jacob Fredriksen, fikk bygselsretten, men han skulle betale Paul for de forbedringer han hadde gjort.    

Dette lange dokumentet gir oss flere opplysninger om personer fra Bræbygda.

For Paul Erichsens del skjønner vi at han må forlate Stanviken til fordel for Jacob Fredriksen.

Slik skal det likevel ikke gå, men først skal vi se på en annen sak.

1722

Den 3. juli 1722 blir det holdt en åstedssak i Stanviken. Ole Mellum har hugd tømmer i bygdens allmenning, nord- og ovenfor Stanviken. Tømmeret har han solgt og fått 5 ort og 8 skilling for hver tylft. For dette blir han idømt å betale en bot.

Denne saken henger sammen med saken om det samme fra 1717. Disse sakene viser at sagtømmeret begynte å bli verdsatt som salgsvare. For bøndene i nordre deler av Gudbrandsdalen betydde dette en god del.

1723

Så tilbake til odelssaken fra 1720. Paul skulle fravike plassen mot godtgjøring for de forbedringer han hadde gjort.

Det er mulig at Jacob ikke hadde muligheter til å betale Paul denne summen og derfor måtte dele plassen med Paul. I alle fall inngår de en kontrakt om deling av plassen den 24. mars 1723.

 

”Kiendes ere underteighende Povel Eriksen og Jacob Fredrik

-sen at have indgaaet følgende forlig saa og hermed ind

-gaaer og Contrakerer, at Jeg Povel Eriksen Skal Nyde, bruge

og beholde den Nørdre deel af Pladsen Stangvigen, efter

det gierde som opsettes mit imellom Stuerne, samt beholde

de herpaa staaende Ny Huuse, undtagen de gamle Huuse, Nl:

Lave, Bu, Loft og Fæhuse som tilhører Jacob Fredriksen, ”

26. april 1723 blir det utstedt bygselseddel på den søndre delen av Stanviken til Jacob Fredriksen.  Gården er nå delt i to.

Samme høst, 31. august, krever Peder Eide utskiftning av skogen i allmenningen. I denne sammenhengen er Stanvikens seterløkke nevnt.  Dette må være Stanviksetera på Holseteren som ligger i allmenningen. Her får vi altså greie på at Stanviken hadde seter allerede i 1723, men det var neppe hus der.

Dom i saken faller 1. september samme år.  Det blir satt opp merkesteiner, men egentlig ingen reell utskiftning.

1723

Paul Erichsen

Etter delinga i 1723 bor Paul Erichsen her sammen med kona Ragnil Erichsdtr. I følge sjeleregistret for Vågå som ble tatt opp i forbindelse med innføringen av konfirmasjonen i 1736 har Paul og Ragnil tre barn:  

1.   Anne Paulsdtr., f. 1711, g. etter 1736 m. Lars Paulsen på plassen Lien på Fron.

 

2.   Erik Paulsen, f. 1716. Neste bruker i Stanviken.

 

3.   Amund Paulsen, f. 1719, u.g. Han er død uten livsarvinger like før skiftet etter mora i 1746 da det også skiftes etter     han. I sjeleregistret står det også at Amund leser godt i bok, at Anne kan bokstavene, men Erik leser dårlig.

Det bor også en annen gutt her, Amund Torssen, f. 1727, er tjener og kan å stave.

Den 24. november 1725 blir det holdt et skifte i Stanviken etter avdøde husmann Peder Steenersen. Han ”sig Selv skal have Ombragt”, altså selvmord.  Arvingen etter han er enka Anne Olsdtr.  De har ingen barn.

Eiendelene deres er: ”1 Broon silkoe paa Coelen  4 Rda : 1 Rød silkoe (?) paa Coelen 4 sk : 1 bron (?) koe Dagros paa Stangvigen 3 Rda 2 sk : 3 Sauer a 1 sk 12 ort : 4 ungSauer a 16 ort : 1 Tysk gryde 2 Rda : 1 Mindre Ditto 1 sk 21 ort : en Tøvet vadmel graat 3 Grant beredt a 4 Rda 3 ort 12 sk.”

Hvem Peder og Anne egentlig var er usikkert. Benevningen husmann kan være reell, men også misvisende.  Det kunne også være snakk om inderster, noen som leide seg inn hos andre.  Vi ser at buskapen deres befinner seg både på Kolloen og i Stanviken.  Kanskje var de på flyttefot?  Vi hører ikke mer om enken Anne i Stanviken etter dette skiftet.

Kongen får behov for likvide midler og beslutter å selge en del eiendommer i Gudbrandsdalen.  Det blir holdt auksjon på Eldstad i Ringebu.

Stanviken blir utropt og tilslaget går til Johan Jochim Lonicer for 308 riksdaler, langt over takst.  Johan Jochim Lonicer var kjøpmann i Kristiania, han handla blant anna med tømmer.  Han hadde nok fått med seg at drifta av kopparverket på Sel kunne bli tatt opp igjen, da var skogen i Stanviken svært interessant.

Skjøtet er datert 25. februar 1727, og undertegnet av Fredrich Rex på hans slott Fredriksberg.

Kassabok for dette året viser at Johan Pohlmansson (Lonicer) eier gården og at Poul Stangvigen er bruker.  Skylda er på to skind og de samla skattene er på 3 mark og 20 skilling.  Disse blir betalt den 26. februar med 1 mark og den 15. september med 2 mark og 20 skilling.

Johan Jochim Lonicer blir ikke eier lenge.  Allerede to år etter kjøpet vil han selge. Ingen av bygselsmennene ser seg i stand til å kjøpe plassene sine.  Den kjente ”Rik-Hjellin”, Tosten Olsen Hielle på Dovre kjøper hele Stanviken.  Skjøtet blir skrevet under i Kristiania den 28. oktober 1729.

I løpet av det neste tiåret tar Tosten Hielle ut all drivverdig skog i Stanviken.

Med sogneprestene i Vågå og Fron i spissen ble det den 25. februar nedsatt en kommisjon som skulle avgjøre hvilke gårder i Bræbygda som skulle tilhøre hvilke sogn.  Bræbygda hadde siden kirka på Bræe var nedlagt tilhørt Vågå og Fron annen hvert år.  Nå skulle bygda deles permanent.

Stanviken med sine to brukere, Paul og Jacob, ble hørende til Fron prestegjeld, men de skulle fortsatt høre til Vågå tinglag.  Det samme gjaldt gårdene Storrusten, Veltrusten, Moen (Haugen), Eide, Mæhlum, Sandbu og Vangen.

Tosten Hielle driver et høgt spill og i 1742 går det galt. Den 24. desember dette året må han pantsette flere av eiendommene sine til Messieurs Claus Bendeche og Iver Elieson, kjøpmenn og kompanjonger i Kristiania og Tosten Hielle sine største kreditorer.

Det går ikke mer enn sommeren over før Tosten Hielle blir slått konkurs.  Gjelda er på svimlende 52 472 riksdaler.  Eiendommene blir solgt, Stanviken går til kreditorene Claus Bendeche og Iver Elieson i Kristiania.  Samme dag, 10. september 1743, skjøter de Stanviken over til Engebret Olsen Toxen fra Sødorp for 136 riksdaler. Langt under det Johan Jochim Lonicer kjøpte gården for i 1727.

Erich Paulsen

Engebret Olsen må ha flyttet til den søre delen av Stanviken. Kanskje var det tomt her etter Jacob Fredriksen, eller at det var nå han flyttet ut?  Erich Paulsen, sønn til Paul Erichsen, bruker nå nordre Stanviken. Den 29. februar 1745 inngår han en kontrakt om deling av Stanviken med Engebret Olsen.  Delingen følger den samme linjen som før, skogen og hamna skal være felles. De skal dele likt det høyet som blir avla på setra året 1745, men senere skal de bruke hver sin seterløkke.  Paul skal for egen regning bygge en ny låve og flytte et fjøs for Engebret. Samme dag skjøter Engebret Olsen den nordre del av Stanviken av skyld et skind over til Erich Paulsen for 70 riksdaler. For første gang er eier og bruker av gården samme person.

Dette året bygger Erich Paulsen hus på Holseteren.  På en gluggtapp i mjølkebua har han skåret inn årstallet MDCCXLV.

Det er trolig dette året Erich Paulsen gifter seg med Marit Jonsdtr. Krog. Marit vokste opp på Krok i Kvam.  Her var mor hennes, Randi Halvorsdtr., gift med enkemannen Amund Mogensen Krog.  Marit var født ca. 1723, hvem far hennes var er ukjent og om ho var født i eller utenfor ekteskap vites heller ikke. Da det blir holdt skifte etter stefar til Marit, Amund Mogensen, i 1735 er Johannes Olsen Leine nevnt som verge for Marit. Dette kan være en slektning.  Johannes Olsen hadde en bror som het Halvor.  Kanskje er han morfar til Marit?

Erich og Marit hadde to barn:

1.   Ragnild Erichsdtr., f 1749.  Neste bruker i Stanviken.

2.   Randi Erichsdtr., f. 1752, d. 24/5 1838 på Hjellum, g.m. Bersvend Olsen Ottebragden/Hjellum, f. 1740, d. 2/5 1821.  Barn:

a) Marit Bersvensdtr., dpt 28/4 1776, d. 1811, g. 1805 m. Hans Olsen Furuløkken, f. 1778, d. 1810, g.2.g. 1811 m. Ole Hansen Sørjordet Sandbueiet.

De var brukere i Sørjordet under Sandbu.

 

b) Rannei Bersvendsdtr., dpt. 18/1 1778, d. 1854 g. 13/10 1805 m. Ole Johannesen Myrum, f. 1781, d. 1826.

De ble brukere i Bondestad.

 

c) Ole Bersvendsen, dpt. 19/11 1780, d. 1/12 1821, g.1.g.12/6 1808 m. Kari Mekkelsdtr. Moestuen Loftsgaardseie, dpt. 31/8 1783, d. 30/3  1817 g.2.g.12/10 1817m. Marie Syversdtr Giedsiden, dpt. 14/3 1784, d. 13/11 1851.

Brukere på Hjellum etter foreldra hans.

 

d) Ragnhild Bersvendsdtr., f. 4/1 1784, g. 16/2 1806 m. Guttorm Johnsen Brenden, f. 1770, d. 1849.

De ble brukere i Brenden under Bræe.

 

e) Erich Bersvendsen, f. 1789, d. 1/10 1867, g.10/3 1816 m. Kari Jakobsdtr. Bredevangen, f. 1784, d. 8/3 1848.

De var brukere i Nestuguhaugen under Mæhlum.

 

f) Anne Bersvendsdtr., f. 1792, d. 10/3 1875, g. 24/10 1819 m. Johannes Olsen Mælumsløkken f. 1786, d. 13/12 1876.

De var brukere i Fiskelykkjen under Mæhlum.

 

g) Marit Bersvendsdtr., f. 1796 d. 13/1 1837, g. 26/12 1835 m. Peer Olsen Kringom/Formoefetten, f. 1780 d. 21/8 1856.

De ble brukere i Formofetten under Formo.

Arvingene etter Ragnild er enkemannen Paul Erichsen og barna Anne og Erich.  Formue og gjeld er like store: 16 riksdaler og 3 skilling, så her er det ingen ting å skifte Fem dager senere, den 24. september blir det holdt en ny åstedssak angående hogst i allmenningen.  Denne gangen gjelder det grensen mellom allmenningen, Sandbu, Vangen og Stanviken.

Erich Paulsen blir ikke bruker i Stanviken i mer enn ni år. Den 21. august 1755 blir det holdt skifte etter han i Stanviken.  Arvingene er enka Marit Jonsdtr. og de to døtrene, Ragnild og Randi. Brutto formue er på 206 riksdaler 3 skilling og 14 ort, her er også medregnet verdien av gården til 80 riksdaler.  Nettoformuen er på 132 riksdaler 2 skilling og 14 ort.

I skiftet er det oppramset en del dyr. Han eier fire kyr, disse heter:  Dagros, Murikolle, Bullin og Storros.  Han har også to kviger, Myrkolle og Gollov, en kukalv som heter Jonskolle og en oksekalv uten navn.  Det er også seks sauer, tre lam, to geiter og to kje. Det er ikke registrert noen hest, men en del redskap for hest. Erich etterlater seg en spisslede med jernstenger (meier), en fordringsslede (for transport), en høyslede, en skogslede, en plog med jern og en jernharv.

Av klær har han latt etter seg:

1 Kiiol med Medsingknapper udj 3 1/3, 1 Ditto 3 1/3,

1 beise Skindvæst 2 rd,

1 par Skind buxer 2 1/3,

1 par Ditto 2 1/3,

1 graa Mandsvæst 2/3,

1 Nye Ditto 3 1/3,

1 Lue og

2de Hatter 2/3. 

De voksne kyrne er hver takser til 5 riksdaler, en kobberkjel (ystkjel) til 3 riksdaler. Når da ytterfrakkene (kiolen) med messingknapper er taksert til 3 riksdaler, 1 skilling og 3 ort hver var klærne den gang av stor verdi.

Marit beholder gården, og kort tid etterpå gifter hun seg for andre gang med Gulbrand Engebretsen Koloen. Han var født på Kolloen i 1729.  Faren var   Ingebrigt Gulbrandsen Koloen og farfaren var den Gulbrand Halvorsen Collen fra Bilben som var vitne i odelssaka i Stanviken i 1720.

Gulbrand og Marit hadde en sønn, kanskje også en datter sammen:

 1.  Synne Gulbrandsdtr., f. 1757, g.m. Hans Jacobsen Næprud, f. 1758, d. 1833.

Brukere i øvre Næprud.

I Stanviken var det et bilde av ei Synne Næprud med familie i Amerika. Hun var

barnebarn av Synne Gulbrandsdtr.  Da jeg spurte oldefar om hvorfor de i

Stanviken hadde et bilde av noen fra Næprud sa han at:

”Døm va vist någgå skylde her”.  Dette er trolig sammenhengen.

 

2.  Engebret Gulbrandsen, f. 1760,  g.m. Kari Hansdtr.

Han ble bruker på Krok i Kvam.

”Stangvigen, M.No. 193, Gudbrand og Ingebret, 2 Skind, 6dr. 3sk. 1/3 ort.”

20. oktober dette året blir det igjen holdt en åstedssak på Kolloen.  Saken gjelder også denne gangen hogst i skogen nord- og ovenfor Stanviken.  Saken holdes på Kolloen for her bor brukeren i Stanviken Gulbrand Engebretsen. Dette året gifter gårdjenta i Stanviken, Ragnild Erichsdtr., seg med Morten Olsen Brachelien.  Morten var født i 1734 i Bragelien av foreldre Ole Mortensen Brachelien og Marit Amundsdtr. Krog.  Marit var datter av Amund Mogensen Krog og første kjerringa hans, Brynill Erichsdtr. Amund Mogensen ble senere gift med Ragnilds mormor, Randi Halvorsdtr.  Som vi ser er det mange forbindelser mellom Stanviken og Krok i Kvam. Morten er odelsgutt i Bragelien, men han selger farsgården til en yngre bror, Anders Olsen Brachelien.  Det er fortsatt samme slekta som eier Bragelien.

Morten og Ragnil hadde tre barn: 

1.   Amund Mortensen, f. 1771. Bruker i Stanviken.

2.   Marit Mortensdtr., f. 1773, d. 10/3 1830 i Stanviken, g. 6/10 1803 m. Amund Olsen Klomstad.  Brukere i Stanviken og i Rusten i Sødorp.

Barn:

a)   Anne Amundsdtr. f. 13/10 1811, d. 19/4 1893, g.14/11 1830 m. Ole Johannesen Varphaugen, f. 1792, d. 20/8 1877.

 

3.   Marit Mortensdtr., f. 1776, d. 1/2 1847 i Leinhagen, g. 5/11 1802 m. Ole Johannes. Leenhagen, f. 1770, d. 12/10 1845. Brukere i Leinhagen i Kvam.

Barn:

a)   Marit Olsdtr. f. 9/3 1803, d.    g. 27/4 1834 m. Anders Hansen Myrum, f. 1805, d. 28/3 1857

b)   Ragnild Olsdtr., f. 19/10 1805, d.     g. 23/3 1851 m. Halvor Hansen Hav Solhjemseie, dpt. 8/9 1805

c)   Anne Olsdtr., f. 27/11 1809, d.19/8 1863 g. 4/3 1833 m. Ole Olsen Bergum, f.1805, d.11/3 1878

d)   Kari Olsdtr., f. 6/10 1812, d.  b.m. Paul Olsen Wigsøen/Barbrostuen, f. 1817

 

e)   Hans Olsen, f. 29/11 1817, d. 15/12 1889 u.g.

1774

Morten Olsen

Den 4. januar 1774 får Martin (Morten) Olsen skjøte på nordre Stanviken av stefar til Ragnild, Gulbrand Engebretsen Koloen, for 200 riksdaler.  Morten må svare føderåd til svigermora, Marit Jonsdtr. Marit fikk senere føderåd på Krok og kom derfor aldri på føderåd i Stanviken.

Stangvigen, M.No. 193, Martin og Fredrich, 2 Skind, 6dr. 3sk 3 ort.”

Endelig skal Stanviken bli samlet til en gård igjen. 19. juni 1777 selger Fredrik Engebretsen søndre Stanviken til Morten Olsen i nordre Stanviken for 390 riksdaler.  Den samla skylda blir igjen to skind.

Jacob Fredrichsen

Etter delinga i 1723 bor Jacob Fredrichsen på denne delen.  Han var født i Stanviken i 1695 av foreldre Fredrich Jacobsen og Berthe Gutormsdtr.  Mor hans bor vel også sammen med han så lenge hun lever. Han må ha vært gift, men vi vet ikke med hvem, for i skjeleregisteret av 1736 har han en datter, Brith Jacobsdtr, født i 1725. Mer vet vi ikke om disse personene.  Trolig bor Jacob her til det kommer nye brukere i 1743.

Engebret Olsen

Som nevnt under nordre Stanviken kjøper Engebret Olsen Toxen hele Stanviken i 1743.  Han bosetter seg på søndre Stanviken og selger nordre til Erich Paulsen i 1745.

Engebret Olsen Toxen, var født på lille Brandvold i Sødorp i 1712, sønn av Ole Engebretsen Brandvold og Embiør Pedersdtr. Engebret var gift med Dorthe Pedersdtr., født på Tokse i Sødorp, datter av Peder Larsen Tokse og Marit Friedrichsdtr.  Engebret og Dorthe har trolig bodd på Tokse da de kjøpte Stanviken.

 Engebret og Dorthe hadde fem barn:

1.   Fredrik Engebretsen, f. 1741. Neste bruker.

2.   Marit Engebretsdtr., f. 1744.

3.   Embiør Engebretsdtr., f. 1746.

4.   Ole Engebretsen, f. 1748

5.   Thore Engebretsdtr., f. 1750, g.m. Fredrik Knudsen Stødslien, f. 1747.

Engebret bygger nytt stabbur i søre Stanviken dette året.  Det er i to etasjer, med svalgang i begge høgdene.  Det er bygd i svært smått tømmer, dette på grunn av at skogen var uthogd.

1752

Den 14. april 1752 innfrir Engebret Olsen lånet han har hatt siden 1743 hos Stener Pedersen Fougstad på 120 riksdaler.  Samtidig, den 1. mai, låner han 160 riksdaler hos enke oberstinne Helm med pant i søndre Stanviken og buskapen, to hester og seks kyr.

Nå blir Engebret Olsen enkemann.  Dorthe Pedersdtr. dør og det blir holdt skifte etter henne den 3. mai 1755. Arvingene er enkemannen og de fem barna.  Bruttoformuen er på 231 riksdaler 1 skilling og 13 ort, gården er da taksert til 176 riksdaler, mens nettoen er på bare 25 riksdaler 1 skilling og 13 ort. 

Det stod ikke så veldig bra til med økonomien.

Fredrik Engebretsen

Engebret Olsen gir den 27. februar 1762 skjøte på søndre Stanviken til eldste sønn, Fredrik Engebretsen, for 140 riksdaler.  Fredrik er knapt 21 år gammel. Han blir gift med Marit Olsdtr. Heggerusten, datter av Ole Eriksen Heggerusten.

Det er trolig Fredrik Engebretsen som bygde ny stue i søre Stanviken.  Det var ei stue i to høgder med stue og to kåvåer i første, stue og ram i andre høgda.  Det var svalgang langs langveggen mot garden.

Det blir nok en gang holdt en åstedssak angående allmenningen. Den 25. mai 1774 blir det sagt at Ole Slaastuen, Halvor Moen, Gulbrand Koloen og Fredrik Stanviken har hogd tømmer i allmenningen. Nå stiller bøndene spørsmålet:  Hvem eier allmenningen, kongen eller allmuen?  Mange vil vitne bøndenes sak:  Knud Hansen Varphaugen, 72 år, Johannes Knudsen Sandbuvangen, 42 år, Erland Olsen Mælumsvangen for Ole Olsen Mælum, 50 år og Knud Olsen Bredevangen, 63 år. Da saken kommer opp igjen den 12. september samme år vitner også Peder Endresen Soljemslien, 67 år og Engebret Pedersen Lovsgaard, 58 år. Saken er oppe også den 7. juni 1775, men det blir ingen avgjørelse.

19. juni 1777 selger Fredrik Engebretsen søndre Stanviken til Morten Olsen i nordre Stanviken for 390 riksdaler.  Den samla skylda blir igjen to skind.

Hvor det blir av Fredrik og Marit vet vi ikke. 

Morten og Ragnild er nå eiere og brukere i hele Stanviken, men de får ikke noe langt liv sammen.

Den 21. august 1779 blir det holdt skifte etter Morten i Stanviken.  Arvingene er enken Ragnild Erichsdtr. og de umyndige barna; Amund åtte år, Marit seks år og Marit tre år.  Verge for Ragnild var Amund Bue som var tilstede under skifte sammen med to vurderingsmenn, Ingebret Ejde og Frederich Aamodt. Her ble det registrert store mengder innbo og løsøre. Jeg tar her med hva som ble registrert i de ulike husene:

Ellers kan vi legge merke til at Morten hadde ei godt utstyrt smie.  Han har også en del smieredskap liggende igjen i Bragelien.  Kanskje var han en god smed?

Dyre moteklær var han også godt utstyrt med. Her var klær av både damask, klede og skinn.  Skoene hans må ha vært slitt i og med at de ikke er registrert.Det store stueskapet med fire dører og lås finnes fortsatt i Stanviken.  Det var registrert til 3 daler, samme som for ei kvige. Det mest kostbare var hesten.  Den ble registrert til hele 10 riksdaler.

Men kreditorene var mange og gjelda stor. Den største var Tor Biøldstad med hele 420 riksdaler.  Hos Guldbrand Kolen, ”svigerfaren”, skylte han 50 riksdaler.  De andre kreditorene var:  Ole Toxen, Ole Øyum, Østen Heggerusten, Beret Olsdatter, Amund Bræchen, Frederich Stangvigen (han bor her fortsatt), Hr Prosten Hiorthøy, Amund Krog og resterende skatter til Kongen. Hos disse skyldte han fra 34 til 1 riksdaler.

Brutto formue var på 694 riksdaler, 3 skilling og 3 ort, her er medregnet gården til 500 riksdaler. Nettoen var på 92 riksdaler, 1 skilling og 3 ort.

Ragnild Erichsdtr. blir nå alene om gårdsdrifta med tre små barn.  Redningen blir Mortens ugifte bror i Bragelien, Amund Olsen.  Han flytter til Stanviken og blir den nye brukeren her sammen med svigerinna si, men ikke før etter 1782.

Amund var født i Bragelien i  1739 og bor i Stanviken til han dør den 9. desember 1828, 87 år gammel.

Kassabok for 1781 viser at Morten Olsens enke betaler sine utlignede skatter den 27. februar med 1 mark og den 18. september med 2 mark og 20 skilling. 

Til sammen 3 mark og 20 skilling, samme beløp som i 1728.

 1782

                      ”Gaards – Mandtal 1782 Vaage                   Udsæd

Hvor bodde disse inderstene eller jordløse husmannsfamiliene?  Vi må regne med at det fremdeles var to bolighus på gården og at disse bodde i det andre huset.  Kanskje den ene familien er Fredrik Engebretsen og Marit Olsdtr. med barn, og de andre voksne er den gamle Engebret og et av hans hjemmeværende barn?

Amund Olsen

I  H .F. Hiorthøy sin beskrivelse over Vågå prestegjeld heter det at Stanviken skylder 2 skind, har to gårdmenn og eies av brukeren.

At Stanviken på denne tiden ligger i Vågå prestegjeld er feil.  At det er to brukere er også litt merkelig.  Det bor trolig to familier her, men det er trolig bare en bruker, Amund Olsen med svigerinna Ragnild Eriksdtr. 

Den 4. desember 1789 ble det holdt en ”Syns og Affældings Forretning” i Stanviken.Det var Amund Olsen som hadde forlangt dette etter de herjinger Storofsen hadde ført med seg. Her kommer det fram at skadene skjedde den 21. og 22. juli samme år og at det var flom og jordskred som forårsaket skadene. Av åkeren på 20 mål er 10 mål ødelagt, men kan settes i stand igjen om 14 år. Det vil koste 16 riksdaler for hvert mål. Enga, på 6 mælinger, har fått like stor skade, 3 mælinger er ødelagt, men bare 1 mæling kan istandsettes om 10 år til en kostnad på 12 riksdaler. Ingen hus er ødelagt. Ingen mennesker eller dyr har omkommet. Før ble det sådd 5 tønner og avlet 20-25 tønner, nå kan det sås 2 tønner og avled 8-10 tønner.  Før kunne det føs 2 hester, 12 storkrøtter og 20 småkrøtter, nå kan det føs bare 1 hest, 4-5 storkrøtter og 6-8 sauer.

Før var verdien på gården på 500 riksdaler, nå på 300. Skylda blir nå nedsatt fra 2 til 1 skinn, og det blir innvilget skattefritak på i det minste 20 år.

Dette var ei forferdelig naturkatastrofe som rammet Gudbrandsdalen hardt.  Det såg ille ut i Stanviken også, men sammenlignet med mange andre var det ikke så verst.  Enkelte gårder ble helt utradert, jord, hus mennesker og dyr ble helt skylt bort av vann- og jordmassene.

1. februar 1801 ble den første fullstendige folketellingen i Norge holdt.

I Stanviken, her skrevet ”Stauvig”, bor disse: 

Dette var ikke noe stort hushold, men gården kunne nok ikke fø flere tjenere så kort tid etter Storofsen.

Det finnes ingen husmannsplasser registrert under Stanviken ennå.

Amund Olsen

Marit Mortensdtr.d.y. er  nå gift til Leinhagen i Kvam.  Broren Amund på 32 er fortsatt ugift mens søstera Marit d.e. er i ferd med, 6. oktober, å gift seg med Amund Olsen Klomstad.  Amund Olsen var født i 1764 på øvre Klomstad i Kvam, foreldrene var Ole Erichsen Klomstad og Anne Olsdtr. fra Veikle.  Amund hadde tre eldre brødre og var ikke odelsgutt.

Den 7. juni 1803 mottar Amund Olsen Klomstad skjøte på Stanviken fra enke og arvinger etter avdøde Morten Olsen Stangvigen for 800 riksdaler.Den ugifte broren og odelsgutten tar seg føderåd, ikke lite heller.

Han skal ha 4 tønner godt korn, ½ tønne rug, fôr og røkt til 2 kyr og 4 sauer og skulle den ene kua ”Styrttede” for han skal han få ei ku igjen av Amund Olsen. Løkka nord for gården, ned til kongevegen og bort til bekken som rinner fra vannstokken, skal han ha til eget bruk og dit få tilkjørt 8 lass kumøkk og 8 lass telle. Til slakt skal han ha ½ treårsgammelt nødslakt og 1 bismerpund salta flesk.  Han skal også ha 1 bismerpund salt, 1 bismerpund tørrfisk og 6 toldbindinger hamp. Varmt hus, kost og losji og tilsyn i alderdommen, fri hest til kirke og ”andre fornødne Bequemmenheder”.

Kontrakta er underskrevet den 4. juli 1803, men den har fått en påskrift den 12. september samme år.  Her heter det at Amund Mortensen også skal ha det søndre stabbursloftet og fri bruk av gårdens skog.

Samme dag, den 12. september, blir det skrevet føderådskontrakt til Ragnild Erichsdtr.  Hun skal ha det samme som sønnen Amund av alle slag, men jordet hennes er det halve av jordet nord for bekken mellom kongeveien og elva. Som husrom skal ho ha den nordre stue, aurbuloftet og geithuskoven. Ho skal ikke ha noe skog til eget bruk.

Ragnild Erichsdtr. Stangvigen er ikke innført som begravet i kirkeboka for Fron. Om dette er en forglemmelse fra prestens side eller om det er andre årsaker vet vi ikke. Det er trolig denne Ragnild Stangvigen som står fadder for et barn i Stanviksranden, Anne Erlandsdtr, i 1827.  Etter dette vet vi ikke mer om henne.

1805

Amund Mortensen

Hvem som har angret på gårdhandelen to år tidligere er ikke godt å si, men den 23. april 1805 mottar Amund Mortensen odelsskjøte på Stanviken fra Amund Olsen for 499 riksdaler.  Her må man vel kunne si at Amund Olsen har vært uheldig. Det ser ut til at han har tapt 300 riksdaler på denne handelen.

Amund Olsen og kona Marit Mortensdtr. flytter etter hvert fra Stanviken til Rusten i Sødorp.  Der bor de i 1811 da de får sitt eneste barn, Anne Amundsdtr. I 1825 bor de fortsatt i Rusten for dette året blir Anne konfirmert i Sødorp kirke.

I Stanviken ligger det igjen et ikke tinglyst skjøte som sier at 1. april 1825 skjøter Amund Olsen Stanviken d.e. plassen Rundløkken til brordatterdattera si, Anne Amundsdtr. Det kommer også fram at denne plassen har Amund kjøpt av David Olsen.  Dette må vel være den samme David Olsen som var rydningsmann i nordre Haugen på slutten av 1700-tallet, og plassen er Stanviksranden.

Marit Mortensdtr. dør i Stanviken 10/3 1830, mens mannen Amund Olsen dør hos dattera på Varphaugen 21/1 1832.

Endelig blir Amund Mortensen gift.  Den 12/10 1809 blir Amund gift i Kvam kirke med Guri Andersdtr. Hougen.  Kausjonister ved vielsen er Niels Kirkesanger og Sivert Listad. Guri var født på Klokkerhaugen i Ruste i 1778 av foreldre Anders Torgersen fra Kvålen i Kvikne og Ingrid Amundsdtr. ( Mange har hevdet at Ingrid Amundsdtr. var fra Stø i Kvam, men det var hun ikke.  Hun hadde ei søster og en bror som var gift til hver sin Støgard.)

1.   Ragnild Amundsdtr. f. 30/10 1811,d. 10/11 1811.

2.   Ragnild Amundsdtr. f. 1/1 1813, d. 6/2 1896 i Jostuen, g. 6/11 1841 m. Hans Pedersen Eide, f. 9/3 1817, d.3/1 1891 i Jostuen av astma. Ragnild og Hans fikk et omflakkende liv.  De bodde først på Søre Eide og ble etter vært eiere der, men det gikk ikke noe godt og de ble nødt til å selge.  De blir da husmannsfolk under Graupe i Kvikne.  Senere kom  familien til Jostuen/Flatmoen, en plass i allmenningen ovenfor Sandbuskolen.   

Barn: 

a)   Kari Hansdtr. Eide, f. 14/3 1842, g. 10/6 1860 m. Peder Johannesen Aasen, f. 1838.  Disse har trolig utvandret, de er ikke å finne i Nord Fron etter 1865.

b)   Rønnaug Hansdtr. Eide, f. 27/3 1846.  Hun er konfirmert i Kvikne i 1861, men kan ikke identifiseres i Nord Fron  etter dette.

c)   Amund Hansen Eide, f. 31/8 1851, utv. til Amerika i 1881.

d)   Anne Hansdtr. Eide, f. 18/11 1856, utv. til Amerika i 1880 og gift der, men vi vet ikke med hvem.  

3.   Ingrid Amundsdtr. f. 7/2 1816, d. 14/9 1869 i Haredalen, g. 15/8 1847 m. Paul Olsen Haredalen Bredeneie, 11/3 1819, d. etter 1900.

Paul var enkemann da han ble gift med Ingrid i 1847.  Paul si første kjerring het Ragnhild Jensdtr., hun døde i 1846.  Med henne hadde Paul en sønn Ole, som var født i Larvik i 1842. Etter at Paul var blitt enkemann for andre gang giftet han seg med Maria Amundsdtr.  Med henne fikk han flere barn:  Ole Anton f. 1873, Iver f. 1877, Andrea f. 1880, Jacobine f. 1882,  Paul f. 1883 og Inga Olea f. 1888. Paul var husmann i Haredalen og farger. Paul var også med å bygge fengselet i Bræbygda. Han var også en aktiv tilhenger av Marcus Thrane. I folketellingen for 1875 bor Paul, Maria og Ole Anton på Megarden i Kvikne, men da Iver blir født i 1877 bor de igjen i Haredalen.  Paul lever ennå ved folketellinga i 1900.

  Paul hadde fire barn med Ingrid Amundsdtr.:

a)   Ragnhild Paulsdtr., f. 11/4 1848, d. 14/12 1904 i Haredalen, u.g.

b)   Amund Paulsen, f. 21/9 1851, utv. til Amerika 19/5 1879.

c)   Jacobine (Bina) Paulsdtr., f. 4/2 1855, d. 13/12 1874, u.g.

d)   Ingeborg Paulsdtr., f. 1/12 1858.

4.   Amund Amundsen, f. 4/7 1818. Bruker i Stanviken.

1832

Den 31. mars blir det holdt en ”taksasjonsforretning” på grunn av et lån Amund Mortensen ville ta opp.

Ved skifte etter Thor Gulbrandsen Snerle blir hans obligasjon på 100 spesidaler fra Amund Mortensen i Stanviken overført til Barbro og Mari Thorsdøtre.  Dette blir tinglyst den 1. februar dette året. Den 14. juni 1833 gir Amund Mortensen Stangvigen en obligasjon på 100 spesidaler til Overformynderiet i Fron.

Amund Amundsen

16. februar skjøter Amund Mortensen Stangvigen gården over til sin sønn Amund Amundsen for 370 spesidaler.  Det blir også skrevet føderådskontrakt til Amund Mortensen og Guri Andersdtr. på deres livstid. Guri Andersdtr. dør som føderådskone i Stanviken den 24. juli 1852.  Mannen Amund Mortensen lever til den 11. april 1858, 87 år gammel.

Amund Amundsen blir den 19. oktober 1843 gift med Kari Nilsdtr. Ruststuen.  Hun var født 6. januar 1824 av foreldre Nils Hansen Ruststuen og Mari Olsdtr. fra Vik.  Kausjonister ved ekteskapsinngåelsen i Kvam kirke var Ole Ruststuen og Hans Lykken.

Amund og Kari fikk seks barn sammen, men bare fire levde opp: 

1.   Amund Amundsen, f. 23/7 1844, 19/11 1846. 

2.   Amund Amundsen, f. 19/3 1847, d. 17/4 1916, utv,. til Nordland i 1866, derfra til Eau Claire i Wisconsin i 1867.

Barn med Anne Isachsdtr. Forbrigdsvolden:

a)   Anton Amundsen, f. 8/6 1866, d. 12/8 1866.

Som vi ser reiser Amund fra mor og barn. I USA blir han gift med Oliane Halvorsdtr. Fjeld, f. 24/6 1850 på Østre Toten, d.5/4 1918.

Barn:

b)   Anthon A. Stanwick, f. 16/12 1872, d. 18/1 1946

 

c)   Helene A. Stanwick, f. 12/3 1875, d. 31/3 1875

 

d)   Carl A. Stanwick, f. 30/4 1877, d. 16/9 1880

 

e)   Henry A. Stanwick, f. 6/1 1879, d. 22/7 1955, g.m. Othelia Olson Shea, f. 14/11 1880, d. 14/4 1977

 

f)   Clara A. Stanwick, 29/3 1882, d. 22/4 1958, g.m. Ole K. Hanson

 

g)   Olaf A. Stanwick, f. 24/10 1885, d. 22/11 1891

 

h)   Anna A. Stanwick,f. 7/4 1889, d. 12/4 1890 

 

i)   Agnes A. Stanwick, f. 12/10 1891, d. 20/4 1963, g.m. Charles A. Stone

 

3.   Hans Amundsen, f. 4/2 1850, utv. til Amerika der han bor på ukjent sted ved skifte etter faren i 1878.  Etter dette var det ingen kontakt med han i Norge.

Hans Amundsen Stanviken

 

4.   Maria Amundsdtr. f. 28/5 1852, d. 12/3 1855.

 

5.   Maria Amundsdtr., f. 27/1 1860, d. 1/101948, utv. til Amerika i 1878, g. 1885 m. Anton Olsen Slaaen (Sloan), f. 9/10 1860 i øvre Slåen, d. 13/10 1913. 

Barn:

a)   Alfred Mathias Sloan, f. 17/7 1886, d.5/10 1933, g.m.  Ann

b)   Halfdon Conrad Sloan, f. 11/10 1887, d. 26/2 1962, g.m. Hattie

c)   Osval Richard Ingeval Sloan, f. 22/1 1889, d. 1/3 1926, u.g.

d)   Lillian Anna Malena Sloan, f. 25/5 1890, d. 8/4 1967, g.m. John Luntey

e)   Anna Maria Sloan, f. 16/9 1891, d. 14/10 1891

f)   Oscar William Sloan, f. 17/8 1894, d. 2/9 1895

g)   Agnes Florence Sloan, f. 4/6 1897, d. 4/5 1984, g.m. David Weir

h)   Maria Olga Sloan, f. 5/10 1898, d. 16/2 1954, g.m. Holger Jørgensen

i)  Amanda Clara Sloan, f. 2/12 1899, d. 17/6 1900.

6.   Mathias Amundsen, f. 6/7 1864, d. 29/3 1950, utv. til Amerika, men kom  tilbake til Norge. Han kjøpte nordre Åmodtsrønningen og ble småbruker der. G. 27/12 1910 m. Anne Amundsdtr. Resset, f. 26/3 1887, d. 2/10 1948.

Barn:

a)   Adolf Stanwick, f. 15/9 1911, d. 11/12 1997, g. 4/1 1949 m. Kirsten Groseth, Asker, f.13/2 1922,

b)   Oddmar Stanwick, f. 8/6 1913, d. , g. 20/12 1941 m. Ragna Nyheim, 8/11 1914,

c)   Asmund Stanwick, f. 15/5 1917, d. , g. 14/7 1956 m. Randi Kysethbakken, Reinsvold, f. 28/12 1922.

1844

14. april 1844 utsteder Amund Amundsen Standvigen en obligasjon på 350 spesidaler til Anders Andersen Bryhn.  Anders var søskenbarn til Amund, mødrene deres var søstrer.

19. oktober 1855 blir det holdt grenseoppgang omkring Stanviken.  Det blir satt opp merkesteiner mot Varphaugen og mot Eide.

Amund Amundsen og Christen Olsen Mæhlumsvangen inngår en kontrakt om samarbeid angående vatningsvatn fra ”Sortekjern og Kaaskjern”. Kontrakta er inngått den 22. november 1856, men ikke tinglest før i februar 1859.

Den 31/1 1865 dør Kari fra mann og barn. Mathias var da knapt et halvt år gammel. Det blir også holdt ny folketelling dette året. 

Stanvigen, Nordre Froen

 

Amund Amundsen, husfader, gaardbruger og selveier, enkemand, 48 aar

Amund Amundsen, hans søn, hjelper faderen, ugift 18 aar

Hans Amundsen, hans søn, hjelper faderen, ugift 16 aar

Maria Amundsdatter, hans datter, ugift 6 aar

Mathias Amundsen, hans søn, ugift 2 aar

Marit Olsdatter, bestyrer husholdningen, ugift 27 aar

Anne Iversdatter, tjenestepige, ugift, 23 aar

Ragnhild Amundsdatter, driver Bagning, gift 52 aar

Amund Hansen, hennes søn, ugift 15 aar

Anne Hansdatter, hennes datter ugift, 11 aar

 

Kreaturhold:                             Utsæde:

Hester. 2                                   Rug:    1 tønde

Stort Kvæg:  14                        Bygg:  5    ”

Faar:  33                                    Havre:3    ”

Gjeder:  10                                Erter:  ¼   ”

Svin:3                                        Poteter:6  ”     

 

 

Gården har en husmannsplass, Stanvigsranden.

Nå beskrives alle de matrikulerte eiendommene og det gis forslag til ny skyld.

Stanviken, Matr. No. 171, Løpe No. 231, skyld 3 daler, 3 ort og 3 skilling. Amund Amundsen er eier.  Her er det 56 mål åker, ur- og sandjord, 47 mål steinfull eng, skogvokst og vannsjuk, ingen utslåtter. Det sås 12 tønner korn og 8-10 tønner poteter. Besetningen er på 2 hester, 15 storfe, 40 sauer, 2 griser.  Hamna er inngjerdet og det er rettigheter i allmenningen.  Ingen skog til salg, bare ved til brensel, lauv, bar og mose brukes til fòr. Gården ligger ved hovedvegen og er lettbrukt, men er utsatt for frost og ”Elvebrudd”. Jorda er godt dyrka, men det er stort gjerdehold her.  Gården har en husmannsplass med 4 mål åker og 7 mål eng.

Forslag til ny skyld:  3 daler, 1 ort og 12 skilling.

Amund Amundsen låner av Anne Enersdtr. Bjølstad 500 spesidaler mot pant i Stanviken. Pantebrevet er underskrevet den 15.juli 1867.

1870

Den 22. juni blir det holdt skifte etter Kari Nilsdtr. Arvingene er mannen og barna:  Amund, Mathias og Maria, sønnen Hans er ikke nevnt.  Skiftesummen er på 1250 spesidaler. Skiftet blir vel holdt fordi Amund har tenkt å gifte seg igjen.

3. november 1868 blir det holdt bryllup på Varphaugen.  Det er Amund Olsen som gifter seg. Brura er Kari Eriksdtr. Nordlibakken, fra baksida lengst nord i Ringebu på grensa mot Sør- Fron.  Amund Amundsen er i dette bryllupet, han er nabo og søskenbarn med mor til brudgommen.  Ei av brudejentene er Ane Andersdtr. Forreløkken fra Sør-Fron. Slik traff Amund Amundsen i Stanviken si andre kone Ane Andersdtr. Forreløkken.

Like over jul i 1869 reiser han til Sør-Fron for å spørre foreldrene til Ane om ho kan komme til Stanviken som husholder.  Dette synes foreldrene lite om, for de har bruk for henne hjemme. Amund går fra Forreløkken med uforrettet sak.  Da han kommer nederst i jordet i Forreløkken blir det ropt på han oppe fra husa om at han må komme opp igjen.  Ola, bror til Ane, har nå overtalt foreldrene og Ane blir med til Stanviken som husholder. Her blir hun, og hun gifter seg med Amund den 27/10 1870.  Forlovere er Ole Forreløkken og Paul O. Haredalen.

Ane Andersdtr. Forreløkken, f. 8/2 1839 i øvre Forreløkken på Sør- Fron av foreldre Anders Larsen Forreløkken og Anne Olsdtr. Forr.

Ane Andersdtr. Forreløkken hadde med seg et stort hjemmefølge fra Sør-Fron. To store sledekister, ei etter tippoldemor si fra Forr og ei etter farmora fra Forreløkken. I disse kistene var det nedpakket mye husgeråd som ei gardkjerring trengte.  Mye av dette er fortsatt i slekta. Her kan nevnes: 12 par kaffekopper, 8 sølvskjeer, smørbutt, grautspann, rullargong, rokk, hespetre, kaler, ullkorg, 2 linbråker, 2 sendingskorger, krydderskrin, 7 melkekoller, smørform, ostkiste, skufler av ulike størrelser, 2 store linduker, 2 handduker, handklekast, navneduk, 2 tjukkåkler, en gammel dåpslue, dåpsvotter, silketørkler, en gammel lauslomme, bibel, postill, salmebok og to andre religiøse bøker, lommebok etter sin farfar, en lekehest som henne mormors morbror, Kristen Listad hadde laget. Utenom det som fikk plass i kistene hadde hun med seg et skatoll med overskap og 2 vevstoler. Utover dette hadde hun selvfølgelig med seg mye som etter hvert ble utslitt og kassert.

Anton og Anne Stanviken med mor si Ane Stanviken ca 1890.

7. Anne Amundsdtr., f. 31/12 1871. Neste bruker.

8. Anton Amundsen Stanwick, f. 27/7 1874, d. 8/7 1961, u.g. Utv. til Amerika1900.Han var hjemme på besøk i 1908, men reiste tilbake.  Han gikk i smedlære i Amerika. Han var meget musikalsk, spilte mandolin og dirigerte kor i Amerika. I 1932 kom han hjem for godt, bosatte seg i Stanviken hos sin søster og svoger   og begynte som smed i den gamle gårdssmia i Stanviken. Da den brant ned natt til 9. april 1940 bygde han ny smie som fortsatt står i Stanviken.  Han var en dyktig smed, men ikke alltid like lett å ha med å gjøre.

1875

Dette året blir det nok en gang foretatt en folketelling.  I Stanviken ser det da slik ut: 

Amund Amundsen, husfader, gaardbruger, selveier, født 1818

Anne Andersdatter, hans kone, født 1839 i Søndre Froen

Maria Amundsdatter, hans datter, hjelper Faderen, født 1860

Mathias Amundsen, hans sønn, født 1864

Anne Amundsdatter, deres datter, født 1872

Anton Amundsen, deres sønn, født 1874

Embjør Hansdatter, tjenestepige, født 1857 i Hedalen.

 

Det er også oppgitt å være ”2 treårsgamle Hester, 1 Tyr, 7 Kjør, 10 Ungnøt, 30 Faar, 3 svin” her.

Det såes ¾ tønne rug, 4 tønner bygg, 4 tønner blandkorn, 3/16 tønne erter og

8 tønner poteter.

1876

10. – 12. juli 1876 blir det holdt auksjon i Stanviken på Amund Amundsen sitt løsøre. I auksjonsprotokollen går det fram at det blir solgt alt fra gangklær og sølvtøy, til møbler og gårdsredskap.  Buskapen går også under hammeren.  Enka Ane kjøper noe, men det aller meste går til de frammøtte som er fra Ringebu i sør til Sel i nord. Det dyrest som blir solgt er ei rød hoppe med føll, den går for 45 spesidaler, 2 ort og 12 skilling.  Det er enka, Ane, som kjøper den.  Hun kjøper også 4 kyr, 5 kviger og 6 søyer med lam.  Det ligger en god del tømmer her som Amund hadde tenkt å bruke til det nye fjøset, og en del er på saga på Mæhlum.  Alt dette kjøper Hans på Ny-Sandbu, han skal bruke det til nytt fjøs på Sandbu.  En ytterfrakk etter Amund går til Iver Solhjem for 9 spesidaler. Stueklokka med kasse er det Anders Forreløkken, far til Ane, som kjøper for 3 spesidaler. Denne gir han nok til dattera for den står fortsatt i Stanviken.  3 spesidaler blir det også for et stueskap som Peder Slettkoloen kjøper.  Innredningen i kværnhuset  går for 2 spesidaler og 12 skilling til Iver K. Bue.  Sølvtøyet blir kjøpt av Iver Eide og Anders Stokke. Noe tinnsaker går til Jacob på nordre Eide. Det eneste Maria Stanvigen kjøper på auksjonen etter far sin er et strykejern.  Dette betaler ho 2 ort for.  To av brødrene til Ane er her også, Ole fra Forreløkken og Iver fra Midtmoen i Ringebu.  De handler mye, og det er vel ikke sikker de tar med seg alt hjem igjen, men lar det bli hos søstera i Stanviken. Ane fikk nok god bruk for hjemmefølget sitt i åra som som skulle komme etter denne auksjonen.

11. september blir det åpnet skifte etter Amund Amundsen.  Dette blir ikke noe enkelt skifte i og med at Amund hadde to kull med barn. De eldste sønnene, Amund og Hans, er i Amerika, Maria og Mathias er umyndige, det er selvfølgelig Anne og Anton også.  Som verge for Maria og Mathias utnevnes morbroren Hans Nilsen Ruststuen, for Anne og Anton, Hans Leth Sandbu på Gammel-Sandbu og for enka Ane, Hans Gotfred Hansen-Sandbu på Ny Sandbu.

Taksten på gården er på 1200 spesidaler.

Skiftet blir avsluttet 11. juni 1878.  Gården er da utlagt til den best odelsberettigede, sønnen Amund Amundsen i Amerika.

Den 27/7 1877 underskrives føderådskontrakt til enka Ane Andersdtr. i Stanviken. Til husrom skal ho og barna ha den nordre stue og det nordre stabburet. Dersom ho ønsker det kan ho få lagt på to kvarv på stua og få lagt på skifertak. De skal ha plass til høy i den nordre låven.  Ellers skal de ha det vanlige av mat, ved, transport og oppvartning.

I beskrivelsen over Nordre Koloens Statsalmenning  blir det dette året nevnt en del plasser som opprinnelig har ligget i allmenningen, men som nå ligger under andre gårder og må ansees som tapt for allmenningen.  Her nevnes plassen Rundløkken eller søndre Randen som nå tilhører Stanviken.  Dette er nok tilfellet i og med at grensen mellom Stanviksranden og allmenningen gjør et hakk inn i allmenningen ovenfor Stanviksranden.

1879

Amund A. Stanwick

Amund A. Stanwick i Eau Claire i Wisconsin gir sin morbror Ole Nilsen Kjørumsløkken fullmakt til å selge Stanviken.  Dokumentet er undertegnet i Eau Claire den 11. desember.

1882

Amund Olsen Varphaugen

15. juli dette året underskrives skjøte på Stanviken til Amund Olsen Varphaugen på vegne av Amund A.Stanwick.  Kjøpesummen er på 5900,- kroner.

Amund Olsen Varphaugen var tremenning med Amund A. Stanwick. Han var født 16/2 1831 på Varphaugen av foreldre Ole Johannesen Varphaugen og Anne Amundstr. Rusten/Stanvigen, som igjen var datter av Amund Olsen Klomstad og Marit Mortensdtr. Stangvigen. Amund Olsen var som før nevnt gift med Kari Eriksdtr. Nordlibakken fra Ringebu.  Ho var født 18/12 1842 av foreldre Erik Thorstensen Nordlibakken og Anne Guldbrandsdtr.

Gårdsdrifta til Amund Olsen gikk ikke noe godt.  Blant annet kommer det store mengder floghavre i åkeren.  Enka Ane, som bor på føderåa, ser seg mer og mer lei på den dårlige drifta. Ho tar kontakt med sin verge og gode nabo Hans på Ny- Sandbu for å høre om det er noen mulighet for å ta tilbake gården og drive den selv. Ane var ikke ”skuggredd”. Hans lover å hjelpe henne så godt han kan.  De må da bruke odelsretten til Anton. Hans har selv tatt igjen Ny-Sandbu på odel så han har erfaring med slike saker. Vinteren 1882-83 hogger Amund Olsen tømmer i Stanviken ”for harde livet”, for å få tatt ut mest mulig av verdi før gården blir tatt igjen på odel.

1883

Anton Amundsen Stanviken

Den 24. august 1883, vel et år etter at Amund Olsen Varphaugen kjøpte Stanviken, gir han odelsskjøte på gården til Anton Amundsen Stanviken for 6750,- kroner. Amund Olsen med familie flytter til nedre Slåen, der de bor livet ut, Ane og barna flytter inn igjen ”sy søre stuggun” og tar fatt på gårdsdrifta. 30. november samme år tinglyses en panteobligasjon på 565,- kroner fra Anton Amundsen Standvigen ved verge Hans L. Hansen på Gammel-Sandbu til Antons søster Anne Amundsdtr. Hun tar pant i gården. Ane Andersdtr. var ei stor og sterk kjerring, sterkere enn mang en mann, heter det.  Den praktiske gårdsdrifta klarte ho godt, og var det noe papirarbeid som skulle gjøres kontaktet hun Hans på Ny-Sandbu.  Ane kunne ikke å skrive, i likhet med andre kvinner på sin alder.

I onnene var det en del leid hjelp, her som på andre gårder.  Det var ikke tid og penger til de store investeringene, men gården ble holdt i hevd.

1890

I 1890-åra, da jernbanen blir bygd gjennom Bræbygda, leier Ane i Stanviken ut rom for jernbanearbeiderne.  Rommet ”oppåstuggun” blir panelt og det blir lagt inn himling. Her losjerer blant andre Ole Olsen Linnerud fra Toten.  Etter at jernbanen er ferdig flytter arbeiderne videre til nye anlegg.  Flere av disse har kontakt med folket i Stanviken i mange år etter at de reiste videre.

En dag i mars i 1927 kommer det en kar innom i Stanviken.  Han er sjuk og vil gjerne få være her noen dager.  Det er Ole Olsen, jernbanearbeideren som har kommet.  Han er ensom, sjuk og fattig og har spurt seg fram til Stanviken i håp om å få litt hjelp. Anne tilkaller legen, men han blir sengeliggende og dør her den 16. mars av hjertestans.  Han blir begravet ved Kvam kirke tre dager senere på fattigkassa si regning. Like før han døde ga han Anne alt som var i pengepungen sin. Der var det 5,- kroner. Ole Olsen Linnerud var født på Østre Toten i 1872.

1900

Stebarna Maria og Mathias emigrerte etter hvert til Amerika.  Sommeren 1900 reiser Anton også over til Amerika.  Det heter at han var så lei gårdsdrifta at da våronna var ferdig orka han ikke å sette inn redskapen.

 Ved folketellinga i 1900 bor disse i Stanviken:

Anne Andersdatter, enke, født 1839 i Søndre Fron

Anne Amundsdatter, ugift datter, husholderske, født 1871

Marit Thorsdatter, ugift tjenestepike, født 1883

Andreas Forr, gift fehandler, født 1850 i Søndre Fron

Marie Stakston (i Bryggerhuset), ugift sypige, født 1876 i Kvikne

Hanna Storødegaard, ugift sypige, født 1875 i Vaage

Ole Næpløkken, ugift lægdslem, født 1820.

I samme folketelling fortelles det at det er både korn og poteter her, storfe og fjærkre, kjøkkenhage og frukthage, men bikuber har de ikke.

Dette året kjøper Ane Bergimellom, setra på Kvamsfjellet.  Det ble etter hvert svært dårlig med hamn på Holsetren og noe måtte gjøres.  Stanviken setret på Kvamsfjellet fra sommeren 1900 til 1985.  Setra på Holseteren ble brukt til forsanking.

1906

9. juni 1906 avstår Ane Stanvigen 1 mål til grustak for vegen, så lenge det er grus der. Dette grustaket låg ovenfor vegen på sørsida av ”gammelhåggån”.

1911

Anne A. Stanviken

Nå skal Anton endelig bli kvitt gården som han hadde eid siden han var ni år.12/12 1911 underskriver han skjøtet i Amerika der han selger Stanviken, gårdsnr. 179, bruksnr. 1, til sin søster Anne A. Stanviken for 4000,- kroner.  Alt løsøre selges for 1000,- kroner. Etter eget ønske ble Anton Stanwick, som han nå kalte seg, aldri gårdbruker i Stanviken.

1912

Iver Torsen Slaaen var født 9/3 1890 i øvre Slåen av foreldre Tor Nilsen Slaaen og Mari Torgersdtr. født Kløvdalen, begge fra Kvikne.  Iver ble båret til dåpen i Kvam kirke av Anne Stanviken, hun var 19 år og fadder.  Iver var nummer åtte i en søskenflokk på 11. Han måtte, som andre barn i store søskenflokker, tidlig ut for å tjene. 12 år gammel kom han som gjetergutt til Stanvike