Gards-ferjene i Bræbygden

Av Aud Sandbu

Hans Sandbu (1910 – 95) med Sandbu-ferja

I Bredebygden har flere gårder som ligger på vestsiden av Lågen, seter i fjellområdene på østsiden. Før det ble bilvei og motorisert dyretransport, medførte dette en lang omvei når dyra skulle til fjells på forsommeren, og hjem igjen om høsten. Kyrne som var store og tunge, og ofte i en bøling på 15-20 dyr, måtte følges til fots. Da var det å gå enten nordover til Otta eller sørover til Sjoa, til nærmeste bru for å komme over elva.

Men med sauer og geiter hadde gardbrukerne en annen løsning. Småfeet ble fraktet over elva med såkalte ferjer; store robåter med flat bunn. De største ferjene kunne ha plass til 20-25 dyr.

På denne måten ble seterveien straks kortet ned med mange kilometer.

Når folk på gårdene hadde ærend innpå setra i løpet av sommeren, var det ofte nødvendig å bruke kløvhest for å få med matforsyninger o.l. Hest og varer ble også rodd over med ferja, og på andre siden av elva ble hesten kløvet og gjort klar for fjellturen.

Det var forresten ofte at hesten ble tatt med i ferja i andre sammenheng også. Fordi ferdselsåren på østsiden av Lågen var (og alltid har vært) av en bedre standard, valgte folk å ro over med hesten når de skulle ut på reise. På motsatt side av elva hadde gårdene hvert sitt såkalte kjerrehus, der det sto parkert forskjellige kjerrer, vogner og karjoler. Vel over på østsiden ble hesten spent foran det kjøretøyet som egnet seg best, og ferden videre kunne fortsette.