Nordigard Loftsgård

Av Knut Bryn/Kristian Svee

Vi skal her følge dette brukets historie fra ca. 1650 og fram til 1800. Gårdshistorien vil senere bli forlenget fram mot vår tid.

Nordigard Loftsgård har i hele denne perioden hatt en skyld på 1 ½ hud.

Dette bruket har vært bondegods så langt tilbake kildene kan fortelle. I matrikkelen fra 1647 står det at «Erich Lid paa Froen raader bøxel offuer sine lodtzeigere». Hvem de andre eierne var, vet vi ikke, men gården ser ut til å ha vært spredt på mange hender. Denne Erik, som ellers er kjent som Erik Jacobsen Kongsli, var også bruker av Nordre Loftsgård en tid, men drev ellers Li eller Kongsli vest for Vinstra i Nord-Fron. Han døde tidlig på 1670-tallet, men det er mulig at han solgte gården før den tid til sin brorsønn Jacob Olsen (se under brukere). Jacob drev bruket noen år på 1660-tallet og gården er da sagt å være selveiergods.

Fram til 1674 hadde Eriks og Jacobs familie fortsatt hånd om gården. Da ble gården solgt og vi får nå for vite hvem alle eierne var. Jacob Olsens bror Iver Olsen hadde da 7 ½ skinn i gården og resten (10 ½ skinn) var fordelt på Lodver Guldbrandsen, Jacob Guldbrandsen og Lodver Paulsen. Sistnevnte var brorsønn av Erik Kongsli og det er fristende å tenke seg at de to andre var av samme slekt. De som kjøpte gården, var fogden Christen Hansen Smidt (10 ½ skinn) og Hans Eliassen (7 ½ skinn). Hans finner vi igjen under brukerne.

Noen år senere skiftet gården eier igjen. Lederen ved Sel Kobberverk, Nicolaus Greim (Grein) kjøpte hele bruket og ca. 1682 flyttet han også inn på gården. Han døde ca. 1690 og enka hans, Marte, overtok gården. Men hun satt ikke trygt. I 1702, dukket det nemlig opp tre brødre på tinget og hevdet at det var de som hadde odelsretten til gården. Dette var Ole, Paul og Hans Iversen. De var sønner av Iver Olsen som hadde solgt sin del av gården i 1674, noe som «di formener at vere scheed udi deris u-myndige Aar». Saken ender med at Marte må overlate gården til disse brødrene.

Eiendomsforholdene er ikke sikkert avklart i den nærmeste tiden etter dette, men i matrikkelutkastet fra 1723 sies brukeren Syver Syversen å være selveier. Han satt vel likevel ikke helt trygt for så sent som i 1747 måtte han kjøpe odels- og åsetesrett av Ole Paulsen Nordrum fra Gausdal. Han var sønn av Paul Iversen som er nevnt ovenfor. Etter dette har brukerne av Nordigard Loftsgård vært selveiere.

Brukere

Peder

I hele perioden fra 1607 til 1647 het brukeren Peder. Vi kan ikke vite sikkert om dette er én og samme person eller om det har vært to brukere etterhverandre med samme navn. Som nevnt i innledningen, kjøpte han 9 skinn i gården tidlig på 1620-tallet. Noe mer om Peder vet vi ikke sikkert.

Erik Jacobsen og Paul Jacobsen (fra #### til ca. 1659)

Etter Peder kom de to brødrene Erik Jacobsen og Paul Jacobsen. De skal ha vært sønner av Johannes Eriksen Kongsli fra Nord-Fron, og Erik vendte da også tilbake dit og drev senere farsgården Kongsli. Paul døde på Loftsgård ca. 1659. Kona het Mali Olsdatter og var død før ham, men vi vet ikke noe mer om henne. De hadde i alle fall disse barna:

  1. Paul Paulsen. Han var umyndig i 1659. I prestemanntallet fra 1666 finner vi på denne gården en 27 år gammel tjenestekar som het «Poffuell Poffuellsøn». Trolig er dette samme person. Isåfall var han født ca. 1639. Hans senere skjebne er foreløpig ukjent.
  2. Lodver Paulsen. Han var umyndig i 1659. Denne Lodver er ikke å finne i 1666-manntallet for Vågå, men han kan ha bodd i Fron. Han arvet trolig en part i Nordigard Loftsgård for han er nevnt som en av selgerne da fogden Christen Hansen Smidt kjøpte det meste av gården i 1674. Lodvers senere skjebne er foreløpig ukjent.
  3. Kari Paulsdatter. Hun var ugift i 1659. Hennes skjebne er foreløpig ukjent.

Jacob Olsen (fra ca. 1659 til ca. 1667)

Etter at Paul døde, var det nevøen Jacob Olsen som overtok gården. Han var født ca. 1635 og var sønn av Ole Jacobsen Kongsli (ca.1600 – ca.1662) og Guri Olsdatter Melby ( ca.1610 -ca.1680). Jacob er nevnt som bruker i 1666 og er i manntallet ført uten sønner. Han må samme år eller året etter ha reist fra Loftsgård og hans skjebne etter dette er foreløpig ukjent.

Iver Olsen (fra ca. 1667 til ca. 1674)

Neste bruker var Iver Olsen som var bror av Jacob. Han var født ca. 1633. Vi vet ikke når han døde, men han levde ennå i 1713. Iver flyttet fra Loftsgård ca. 1674 og reiste trolig tilbake til Fron. I 1713 kalles han Ifver Oluffs. Engen. Det kan kanskje bety at han bodde på Kongsliengen?

Iver Olsen var gift med Anne Eliasdatter som var søster av neste bruker. Vi vet eller ikke noe om henne. De hadde i alle fall disse barna:

  1. Ole Iversen d.e. (f.ca. 1668). Han møtte ved odelssaken på Loftsgård i 1702 og var da «paa sit 34 eller 35 aar». Hans skjebne er ukjent, men han bodde trolig i Fron.
  2. Ole Iversen d.y. (f.ca. 1670). I 1702 fortelles det om ham at han «liger nu siug er 32 aar». Han bodde trolig i Fron. Skjebnen er ellers ukjent.
  3. Paul Iversen (f.ca. 1673). Han møtte på tingmøtet på Loftsgård i 1702 og var da «vel 29 aar». Han bodde i 1713 på Graupe i Kvikne (Fron). Det ser ut til at han senere flyttet til Gausdal der han kjøpte et bruk i Nordrum ca. 1731. Han hadde en sønn som het Ole og som i november 1747 solgte sin odels- og åsetesrett til Loftsgård til Lars Syversen for 134 rd.
  4. Hans Iversen (f.ca. 1683). Han møtte på tingmøtet på Loftsgård i 1702 og var da «paa sit 19 aar». Hans skjebne er ellers ukjent.

Hans Eliassen (fra ca. 1674 til ca. 1678)

Neste bruker var forgjengerens svoger, Hans Eliassen. Han var født ca. 1642 og levde ennå i 1713. Vi vet foreløpig lite om denne Hans bortsett fra at han i 1713 kalles Hans Kongsparten, så han bodde vel der sine siste år.

Nicolaus Greim (fra ca. 1678 til ca. 1690)

Den neste brukeren het Nicolaus Greim og var leder av Sel Kobberverk fra ca. 1659. Navnet er for øvrig skrevet på mange vis i kildene, bl.a. Grim, Grein og Gren. Vi vet lite om opphavet hans, men han kom trolig fra Tyskland. Da driften ved verket ble innstilt rundt 1675 valgte Nicolaus å slå seg ned i bygda for godt i stedet for å flytte til et annet bergverk. Han var vel trolig såpass til års at dette var en god løsning. Han kjøpte seg inn i flere gårder, – Kleivrud, Nyhusom og Nordigard Loftsgård, men detaljene om hvor mye han eide og når han kjøpte er ikke helt avklart. Vi må likevel regne det som sikkert at han bodde på Nordigard Loftsgård den siste tida til han døde ca. 1690. Kona til Nicolaus het Marte, men det er ikke mye vi ellers vet om henne (se neste bruker). De hadde i alle fall fire barn:

  1. Johannes. Han utdannet seg til offiser og var sekondløytnant ved Oplandske Nationale Infanteriregiment fra 1682 og fra 1697 kommandant ved Stortårnet fort på Fredriksten Festning. Der var han til 1717, men hans skjebne deretter er foreløpig ikke kjent. Konas navn er heller ikke kjent, men Johannes hadde i alle fall ett barn. Det var datteren Anne som var gift med Hans Amundsen Ulmoen (se under Nyhusom).
  2. Dorte. Hun var gift med Anders Helgesen (ca.1666 – etter 1734) som trolig var sønn av sersjant Helge Andersen Kleivrud (se under Nyhusom).
  3. Anniken. Hun bodde fortsatt på Nordigard Loftsgård i 1711.
  4. Markus. Han kjøpte småbruket Øyteigen som tidligere hadde vært en plass under Nordigard Loftsgård. I 1710 solgte han bruket og flyttet til Åsåren der vi finner ham i 1711 som husmann med kone og ett barn. Senere flyttet han tilbake til Øyteigen og bodde der trolig livet ut. Vi vet ikke hva kona het, men hun var kanskje fra Åsåren dit han flyttet i 1710? Ett barn er kjent: Nicolaus (f.ca.1710). Han solgte Øyteigen 1737 og flyttet trolig til Ulmoen. Men i 1758 ser det ut til at han er tilbake på Øyteigen.

Marte Greim (fra ca. 1690 til ca. 1702)

Enken etter Nicolaus Greim brukte gården i en del år etter at han døde. Hun het Marte, men vi vet ikke noe om hennes opphav. Som nevnt under eiere, tapte hun en odelssak i 1702 og måtte selge gården. Saken endte med at hun fikk føderåd, så vi må regne med at hun bodde der noen år til, – kanskje livet ut. Hun finnes ikke i bygda i skoskattemanntallet fra 1711.

Fra ca. 1702 til 1711

For perioden som fulgt,e har vi foreløpig ingen sikre opplysninger om hvem som drev Nordigard Loftsgård. Det kan ha vært en av de brødrene som tok gården på odel i 1702, men han ble der ikke så mange år. I 1711 har det nemlig kommet en ny familie på gården.

Syver (fra ca. 1710? til ca. 1720?)

Ved skoskattmanntallet i 1711 het brukeren Syver. Han var gift og hadde to egne barn og en stesønn boende hjemme. Det er foreløpig ikke så mye vi vet om denne Syver, men i 1723 hadde han trolig overlatt bruket til sønnen.

Vi kjenner ikke navnet på kona til Syver, men hun hadde tidligere vært gift med en kar som het Svein. Hun og Syver hadde i alle fall disse barna:

    1. Syver. Det er trolig denne Syver som er neste bruker.
    2. Lars. Han overtok som bruker av gården senere, – trolig etter broren.

Syver hadde to stesønner som vi også må ta med litt om:

  1. Paul Svendsen. Han var bruker av Sygard Loftsgård fra ca. 1732 til 1754.
  2. Peder Svendsen. Han må være født før 1700 og levde ennå i 1747. Det kan se ut til at han bodde som ugift på Nordigard Loftsgård hele livet. Da Lars Syversen overtok hele bruket, forpliktet han seg til å forsørge Peder resten av livet hans.

Syver Syversen (fra ca. 1720? til ca. 1730?)

I matrikkelutkastet fra 1723 het brukeren Syver Syversen. Det er foreløpig ikke helt klarlagt hvem dette er, men en hypotese er at dette er sønn av foregående bruker. Han flyttet senere til Ottekren og deretter til Nyhusom (se flere detaljer der).

Lars Syversen (fra ca. 1730? til 1772?)

Den neste brukeren var Lars Syversen som selv var vokst opp på gården. Han var trolig født ca. 1706 og døde noe etter 1787. Lars var nok opptatt av å øke verdien på bruket for i 1737 kjøpte han tilbake plassen Ødegården som tidligere hadde hørt til gården og i 1741 får han fogdens tillatelse til å rydde en ny seter «udi Hollet i Musvoldalen» (ved Bjørnhollia). Det var lang vei til denne setra, så han ryddet seg trolig en seter på Mysuseter også. I 1747 kjøper han brorens andel i gården og samme år betaler han 134 rd. for odelsretten til gården som Erik Kongsli på Fron og hans familie hadde hatt i nesten 100 år. Lars skiftet med barna i 1772, men beholdt eiendomsretten til gården fram til 1787. Da overtok yngste sønn.

Lars giftet seg i Sel den 27. des. 1745 med Anne Olsdatter Mæhlum. Hun var født ca. 1716 og var datter av Ole Erlandsen Mæhlum og Berit Olsdatter (se under Mæhlum). De hadde disse barna:

  1. Syver. Han var født 1749 (dpt. 14. sep.). I 1801 hadde han en husmannsplass under Nordre Ulvolden. Han var g.m. Anne Eriksdatter To (f.ca. 1751). Hun var datter av Erik Fredriksen To (ca. 1712 – 1756) og Rønnaug Olsdatter (ca.1716 – etter 1801). Syver og Anne hadde i alle fall disse barna: Lars (f.ca. 1773), Syver (f.ca. 1781), Ole (f.ca. 1786) og Iver (f.ca. 1790).
  2. Ole. Han var født i 1752 og døde 1755.
  3. Ole. Han var bruker av gården fra ca 1780.

Perioden fra 1772 til 1787

Lars Syversen skiftet med barna i 1772 og det ville være naturlig at han da overlot gården til en av sønnene. Fogderegnskapet for 1779 inneholder en liste over gårdbrukerne med opplysning om adkomstdato. For Nordigard Loftsgård er ingen bruker oppgitt bortsett fra at Nicolaus Markussen er ført som bruker av husmannsplassen Ødeteigen. Den yngste sønnen fikk skjøte på gården i 1787. Hvem som faktisk var bruker i perioden 1772 – 1787 må derfor undersøkes nærmere.

Ole Larsen (fra 1789 til 1804)

Ole var født i 1755 og levde ennå i 1801. Han var sønn av Lars Syversen Nordigard Loftsgård og Anne Olsdatter og vokste opp her på gården. Det er foreløpig ikke kjent nøyaktig når han tok over bruket, men det var han som satt med gården under Storofsen i 1789 (mer om dette kommer senere). Oles livsløp er for øvrig ikke klarlagt foreløpig, men han overdro gården til sønnen Jacob i 1804.

Ole var gift med Anne Jacobsdatter (f.ca. 1759) og de hadde disse barna:

  1. Jacob. Han var født ca. 1785 og overtok bruket etter faren.
  2. Anne. Hun var født ca. 1786.
  3. Kari. Hun var født ca. 1790.
  4. Lars. Han var født ca. 1792.
  5. Ragnhild. Hun var født ca. 1794.