Ole Iversen Solgjem

Av Hans Petter Engh

Ole Iversen kjøpte gården Melby(225/1) i Kvikne(Nord-Fron) i 1752, da han solgte plassen Kolo. Han fikk ihvertfall 2 sønner,

    • Iver Olsen, f.1745 i Sel, død 1823 i Kvikne. Han ble gift med Rønnaug Tjøstelsdtr. Harildstadf.1740, d.1821. De overtok Melby i 1768.
    • Peder Olsen Jørstad, f.1747 i Sel, døde 28. juni 1825 i Kvam, ble gift med Kiersti Torstensdatter Fougner i Gausdal. Ole Iversen fridde for sin sønn og det ble akseptert av Kiersti og hennes foreldre.(Dette er omtalt på side 4 i Hans Kraabøls optegnelser om Slegter og Gaarder i Gausdal).

Ole Iversen hadde kjøpt Søgarden Jørstad til sønnen Peder i 1775 av Ole Holmsen Jørstad og solgte den i 1778 til Ole Arnesen Lundgård.
Peder fikk en uekte datter, Marit Pedersdtr. Jørstad den 12.5.1776, med Anne Holmsdtr. Jørstad (søster til selger Ole). Datteren vokste opp på Kirkerud i Fåberg.
Bryllupet i Gausdal stod på gården Lium, som ble bosted for de nygifte, men Lium ble solgt i 1784 og Ole Iversen kjøpte gården Teige i Kvam til sønn og svigerdatter  for 2835 rd.

Av en eller annen grunn ble Peder Olsen satt under vergemål og hans svoger på Fougner Nordre ble oppnevnt som verge.

Teige ble solgt i 1792 for 2500 rd. og vergen, Clemet Tostensen Fougner, forhandlet frem en meget god føråds-avtale. De fikk Hågåstugu (Idag Skogstad 323/11) til bruk.

Derved ble selveierbonden borte i grenen i lang tid fremover. Etterslekten er stor i Kvam, Sel og Gudbrandsdalen. I storhetstiden til fotballklubben i Kvam(60-70 tallet) bestod 9 (brødre) av 11 spillere ifra denne slekt i Kvam.

Peder og Kiersti fikk tre sønner som jeg kjenner til. Jeg mener å ha sett en gang at en av de eldste sønnene deltok aktivt i Haugianerbevegelsen.

    • Tosten Pederson Teige, f.1778. Han var ugift i 1801 og Nat.sold. Senere gift med Mari Iversdatter. De fikk sønnen Friderich i 1816 (døpt den 10.11.1816 i Kvam), og var bosatt på Hagestuen (Hågåstugu) under Teige i Kvam. Det ser ut til at Mari døde like etter at Frederich ble født, forTosten ble gift med Beret Olsdtr. ifra Letrud i Kvam og fikk datteren Kari Tostensdatter, f. 30.01.1818, d.10.09.1917 i Kvam.Kari fikk sønnen Ole Christensen f. 30.03.1848, d. 25.09.1895 i Kvam, uten å være gift med Christen Christensen, f.27.08.1821 (Fra Nordre Hougen i Sel).De fikk barna Torstein Olsen, f.12.09.1876 og Ole Olsen, f.23.04.1879 og begge vokste opp på Teigøien i Kvam, som sin far.
    • Ole ble gift med Anne Andersdatter, f. i 1855, d.1921.
    • Ole Pederson Teige, f.1780. var soldat da han døde og ble gravlagt den 16.7.1801 i Kvam.
    • Amund Pederson, f.1796, d.1843, gift med Mari Hansdatter, f.12.1.1801 Korstadhågån(ejet) i Sør-Fron. d.4.feb.1875. De ble gift 17. oktober 1819. Bodde som gift husmann på Slåen under gården Weikle i Kvam.

De fikk døtrene:

    • Anne f.6. febr. 1824 på KorstadEjet. (Kjenner ikke mer til henne)
    • Beret Amundsdtr., f.13. feb.1831, d.22.des.1890 i Kvam. Hun ble gift med Christen Christensen, f. 27. aug.1821 på Sandbuhaugen (Moen Nordre? i Brebygden) i hans 2ndre ekteskap.

Christen Christensen var i folketellingen for 1875 huseier med jord på Weikleaaen i Kvam. Livnærte seg ved å treske.

Christen Christensen hadde 8 søsken som ble født på Sandbuhaugen, og han fikk 3 barn i første og 8 i andre ekteskap.

Christen Christensen, f.27.08.1821 fikk også to barn utenfor ekteskap i tillegg til tre barn ifra det første ekteskap og åtte i det andre. Mor til et av de uekte barna var kusine med en av hans ektefeller, Beret Amundsdtr..

Den av barna som har størst etterslekt i Kvam, var Petter Christensen Brendstuen, f.25, febr. 1867. (Fottballgutta nevnte foran).
Deres sønn Paul Christensen, f. 6. oktober 1860 i Kvam, var min oldefar.
Han utvandret i 1877 til Orkdal. Flere i hans slekt hadde allerede flyttet til Orkdal og slått seg ned der. Paul tok navnet Solbu ifra Orkdal og ble konfirmert der den 06.10.1878.
Han flyttet deretter til Os i Østerdal.

Ved siden av å være gårdbruker i Os og Tolga kommuner, drev han også som handelsmann.

I 1911 og mest sannsynlig ifra 1909 drev han skraphandel i 2nden Ladegang 2 i Kristiania (Inng. fra Maridalsvn. 3).

I 1913-1917 drev han skraphandel i Tomtegt. 3 c. i Kristiania. Ifra 1914-1924 drev han kull- og vedhandel i Markvn. 11, 1 etg.  i Kristiania.

Ifra 1925 og frem til ca. 1928 drev han med diverse handel på Lilletorget i Oslo i en bakgård.

Han hadde alle typer vekter ifra små til store for å veie varer. Han handlet også med klokker/lommeur og annet.

Min mor gikk på Vaterland barneskole ifra 1924 og besøkte sin bestefar i butikken. Han var en ordensmann og han likte ikke alltid at mor tok med skolevenninder. De synes det var morsomt å veie seg på vekten.