Fenaøyen

Av H.O. Hansen Møller

Fenaøya lå i Lågen litt sør for Høgkringom, og hørte opprinnelig til Solgjem.
I 1806 solgte Hans Jakobsen Solgjem Fenaøya til Syver Engebretsen Kringen for 100 rd., men med en klausul om at eieren årlig skulle betale 12 skilling til brukeren på Solgjem.

Syver Engebretsen, som var gift med Kari Pedersdtr søre Kringen, hadde tatt over denne garden etter svigerfaren.
Kari Pedersdtr var først gift med Ola Iversen uppigard Bu. Ola var i 1801 «national soldat», og døde trolig i forbindelse med utskrivingen i 1805 – 07.
Syver Engebretsen er ikke å finne i manntallet i 1801, men var trolig fra Havn.

Men Fenaøya ble ikke brukt av folket i Kringen.

Erik Andersen Stordalen (Kolobekkeie), (omtalt under nordre Næpløkken) og kona Mari Jonsdtr. Jonsgard ryddet seg en plass med hus og litt jord på landbakken innenfor. De fikk i tillegg bruke Fenaøya, og plassen ble hetende dette. De 12 skillingene årlig avgift ble vel i praksis gjort om til pliktarbeid på Solgjem, der brukeren i Fenaøen gikk husmann.

Mari og Erik fikk etterhvert disse barna:

  1. Jon født 1845. Reiste til Lille-Elvdalen i 1871, men reiste siden til Amerika.
  2. Anne født 1848 Reiste til Amerika i 1870.
  3. Marit født 1851. Gikk (!) til Nordland i 1874. Videre skjebne uviss.
  4. Ola født 1853. Reiste til Tolga i 1882, og videre til Amerika.
  5. Kari født 1857. Gift til Leirholo i Verkensbakkene.
  6. Markus født 1860. Flyttet etter broren Jon til Lille-Elvdal i 1885, og videre til Amerika.
  7. Hans født 1867. Reiste som brødrene sine til Amerika.

Da stabburet i Leirholo ble restaurert for noen år siden ble det funnet et brev fra den yngste av Fenaøisønnene, Hans, der han nevner de tre brødre sine som bor i nærheten.  Alle fire er farmere med egen jord. Brevet er adressert Baldwin oktober 7.,1901.

Mari og Erik greide seg vel som plassfolk flest, til katastrofen inntraff på forsommeren 1860! Då flommet Lågen opp så stor som den ikke hadde vært siden Ofsen i 1789. I løpet av noen dager var Fenaøya vasket vekk, og mesteparten av livsgrunnlaget for familien ble borte.

I 1865 har de bare ei ku igjen. Jord har de nok av til å så 5/8 tønne bygg.
De fire yngste barna er hjemme, tre går i skole.
Anne er tjenestejente i sygard Loftsgård.
Men det skulle bli verre!

I 1875 er Mari Jonsdtr død, og Erik er igjen alene med fire barn. Den yngste, Hans, er 8 år.
Erik lever av «Arbeide og delvis Fattigunderstøttelse», forer ni geiter og en kalv. Han eier bare tre geiter selv.
Ola «Er på offentligt Arbeide».

I 1900 er Erik og familien borte. «Jorden er udlagt (ikke indgjerdet) for længe siden». Erik Andersen har flyttet inn som losjerende hos halvbroren i nørdre Næplykkja, der han fikk bo til han fall fra i 1902.

I Fenaøyen bor i 1900 snekker Joahnnes Erlandsen, «Maihaugsnekkeren», og kona Anne Olsdtr.

Det er idag ingen spor igjen etter den gamle husmannsplassen Fenaøya.