Av Aud Sanddbu
Jeg har hørt Marit Breden Romsås fortelle en historie som hun igjen har hørt av sin far. Den lyder omtrent som følger:
En dag kom det en yngre kar til søre Breden. Navnet var Anton, og han skulle visstnok være fra Bruranden. Han spurte etter arbeid, og det fikk han. Dette måtte ha vært på slutten av 1800-tallet, for Anton og Ragnhild Breden (født 1866, søster til Marits farfar) kom veldig godt over ens. Faktisk ble det så gromt imellom dem at de avtalte at Anton skulle reise til Amerika for å etablere seg først, og så skulle Ragnhild komme etter. Det gikk som de hadde planlagt, og i Amerika giftet de seg og brukte etternavnet Larsen. Folket på Breden hadde kontakt med dem helt frem til etter siste krigen. Da kom et brev fra Anton med beskjed om at Ragnhild var død, og kontakten ble dermed brutt.
Dette er ingen uvanlig historie i seg selv, men til denne Anton knytter det seg et rykte som kanskje snart vil bli glemt hvis det ikke blir skrevet ned, og jeg fortsetter med historien omtrent slik Marit fortalte den:
Anton hadde mistet begge foreldrene da han kom til søre Breden. Det blir sagt at mora og faren hadde gått ut om kvelden etter at det var blitt mørkt, og ble aldri funnet igjen. Ryktet fra gammel tid hevder at familien var lutfattig med mange barn, og i armods nød gikk foreldrene på elva og druknet seg i håp om at andre hadde mulighet til å ta omsorgen for barna.
Jeg ble interessert i hva kirkeboka og folketellingene kunne fortelle, og dette er hva jeg har funnet i tilknytning til Anton og tragedien han måtte ha opplevd.
La oss begynne med Antons foreldre Lars og Kari Bruranden:
Lars ble født i 1834 i Bruranden, en husmannsplass som i sin tid lå under Blekastad. Faren var Hans Johannesen (1804-1877) Breden-eie, trolig Brånåløkken, og mora var Anne Thorsdatter (ca.1793-1883) fra en plass under Kringen. Det ser ut til at Hans og Anne ble husmannsfolk i Bruranden etter at de giftet seg i 1826.
Kari, mor til Anton, kom fra Harestenen. Hun ble født i 1836 og var datter av Peder Mikkelsen Mostuen (ca.1790- ?) som i 1821 giftet seg med Rønnaug Mikkelsdatter Harestenen (ca.1798- ?) og ble husmann på Harestenen etter svigerforeldrene.
Lars og Kari giftet seg i 1859, og bodde som husmannsfolk i Bruranden da døtrene Anne f.1859 og Kari f.1862 kom til verden.
Men folketellinga viser at Lars og familien ikke lenger bodde i Bruranden i 1865. Der finner vi bare broren til Lars med kone og to sønner, en annen ugift bror, foreldrene til Lars, og også et losjerende fremmed kvinnfolk og hennes datter som levde av betleri.
Det måtte ha vært ganske trangt om plassen da Lars og familien også holdt hus i Bruranden. Tilsammen måtte det ha vært 13 personer med smått og stort der.
Det er derfor ikke overraskende å finne i kirkebokens utflyttingslister at Lars Hansen meldte utflytting for seg og kona og døtrene med kurs for Nordland den 15/4-1865. Og faktisk finner vi dem hos Kari’s søster Ingeborg i Folden prestegjeld i folketellingen for Nordland samme år. Ingeborg var gift med en fisker og bodde på plassen Heldal i Sørfolden.
Lars og Kari og døtrene var altså losjerende på Heldal i 1865, men folketellingen forteller også at familien hadde økt etter at de la i vei nordover. Sønnen Hans Petter ble født i august det året.
I 1868 fikk Lars og Kari sønnen som ble døpt Anton Martin, men det har ikke vært mulig å tyde sikkert hvor de oppholdt seg da han ble født. Det kan se ut til å være Hemnes, men det eneste jeg er sikker på er at han ble født i Nordland.
At Anton ble døpt et annet sted, forteller at Lars og familien flyttet i hvert fall èn gang da de oppholdt seg i Nordland. Det gikk nok ikke så bra for dem der nord, for i 1873 er familien med unntak av eldstedatteren Anne, tilbake i Bruranden:
I juni 1873 døpte nemlig Lars og Kari sønnen Mikkel i Sel kirke, og presten noterte i kirkeboken at de var inderster i Bruranden. Med andre ord så leide de bare husrom hos broren til Lars da de var tilbake i hjembygda.
Kirkeboka bekrefter altså at Lars og Kari var tilbake i Sel i 1873, men folketellingen i 1875 kan ikke vise til at det bodde noen Lars Hansen og Kari Pedersdatter i Sel det året. Ikke finnes det noen 2 års gammel Mikkel Larsen heller. Og ikke har jeg funnet Lars og Kari i gravferdslistene eller utflyttingslistene etter 1873. Derimot er de fire eldste barna å finne i 1875 enten som tyende eller som legdelemmer.
Det er derfor grunn til å tro at Lars og Kari en gang mellom 1873 og 1875 virkelig «forkortede sine liv» og aldri ble funnet.
Tok de Mikkel med seg ?
Jeg har prøvd å følge de gjenlevende barna videre:
Anne Larsdatter f.1859 ble trolig igjen i Nordland da resten av familien flyttet sørover igjen. I motsatt fall ville jeg ha funnet henne under konfirmanter i kirkeboka for Sel ca.1874. I stedet finner jeg Anne i 1875 som tjenestepike hos en Hans Busch, fisker og eier og bruker av gården Hald i Bindal.
I 1900 var Anne gift og finnes som gårdmannskone på gården Kalvik i Bindal. Folketellingen forteller at hun og mannen Petter Kristiansen på det tidspunktet hadde to pleiebarn hos seg: Ottar Hartvigsen født 1892 og Laura Larsdatter også født 1892, begge i Bindal.
Jeg gjør oppmerksom på at dette er opplysninger hentet fra folketellingene, og at jeg enda ikke har fått bekreftet fra Bindal kirkebok at Anne er riktig person.
Kari Larsdatter f.1862 finnes i folketellingen 1875 som legdelem på Paulsløkken, en plass under Bergum som også ble kalt Bergeløkken eller Bolongløkken.
I 1878 ble Kari konfirmert i Sel kirke. I 1883 reiste hun fra bygda. I utflyttingslista står det at Kari skulle til Rennebu, men jeg har ikke funnet henne der i 1900.
Det var imidlertid ganske vanlig at folk som flyttet ut, ikke ble boende på det stedet de hadde oppgitt, – hvis de i det hele tatt kom så langt. Min antagelse er at Kari før eller senere reiste videre til Trondheim, og derfra til Amerika.
Hans Petter Larsen f.1865 finnes som legdelem i 1875 på søre Veggum der størst-Ola Veggum (bror til min oldefar) var selveier og bruker av gården.
I 1881 blir Hans Petter nevnt første gang i kirkeboka, både som innflytter født i Foldens prestegjeld, som koppevaksinert, og som konfirmant i Sel kirke samme år. Senere finnes han i utflyttingslista da han reiste fra bygda i 1888. Kirkeboka forteller at han skulle til Luleå i Sverige, men det er ikke undersøkt om han kom dit.
Anton Martin Larsen f.1868 finnes i folketellingen 1875 som legdelem på Bergum hos Ole Iversen og Olia Jacobsdtr. nedre Bergum. I kirkeboka blir han første gang nevnt i 1883 i lista over innflyttede. Presten har notert at han ble født et annet sted, trolig Hemnes, men det er vanskelig å tyde. Anton kom til Sel sammen med foreldrene flere år tidligere (før 1873) noe som også fremgår av prestens notater. Anton ble altså notert i innflyttingslista først i 1883, trolig i forbindelse med koppevaksinasjon. I 1885 ble han konfirmert i Sel kirke.
Jeg kan ikke finne Anton i utflyttingslistene, men listene i de frigitte kirkebøkene går ikke lenger enn til ca. 1902. Anton kan ha reist ut på et senere tidspunkt, men det er i alle fall ingen tvil om at han utvandret til Amerika. Han ble altså gift med Ragnhild Knudsdatter Breden, og sammen fikk de i alle fall èn sønn, trolig døpt William Larsen.
Kilder: Originale kirkebøker for Vågå/Sel
Digitale folketellinger 1801, 1865, 1875 og 1900
Slektsbøkene for Nordfold/Sørfold av Asbjørn Lind
Aud Sandbu, 1999.
Etterord:
Artikkelen ovenfor ble skrevet for snart 20 år siden. I løpet av disse årene er det skannet og lagt ut enorme mengder kildemateriale på Digitalarkivet, hvilket har gjort det mulig å finne ut mer om familien i Bruranden. Og ryktet om at Lars og Kari skulle ha gått på elva og druknet seg, kan med dette avkreftes.
Det hadde seg nemlig slik at Lars og Kari fikk enda en datter, Karen f. 25. august 1875. Hun ble døpt i Innset kirke, Kvikne i Nord-Østerdalen. Dette forteller at parfolket faktisk tok veien fatt, og det må ha skjedd en gang på sommeren i 1875, ellers hadde de ikke nådd til Innset før Kari nedkom med datteren. Der fikk de leid seg husrom på gården Næverdal, og bodde der i hvert fall til de hadde døpt Karen den 30. oktober samme år.
Så går det helt til 1888 før vi får vite at familien da bodde på Skamfer i Rennebu. Denne opplysningen kommer frem ved at Mikkel det året ble konfirmert i Rennebu kirke. Og her får vi også samtidig bekreftet at Lars og Kari faktisk hadde tatt Mikkel med seg da de forlot hjembygda for godt.
I 1900 finner vi Lars og Kari Blekastad bosatt på plassen Skamferløkken i Rennebu. Lars var husmann med jord, og Kari husmannskone. Sammen med dem bodde også Mikkel som var kjører og jordbruksarbeider, og en dattersønn ved navn Hartur Hansen f. 1892 i Fauske.
Lars Hansen Blekastad døde 68 år gammel på Skamferløkken den 2. september 1902, og ble gravlagt fra Rennebu kirke den 15. september. Kona Kari som da står oppført som Karen Blekastad, døde på gamlehjemmet i Rennebu den 19. september 1925, 88 år gammel. Hun ble gravlagt den 26. september fra Rennebu kirke.
Om barna er det også funnet flere opplysninger:
Anne ble gift i Vassås kirke, Bindal, St. Hansdagen i 1887 med ungkar og jordbruker Peder Jørgen Pedersen Kalvik. Trolig er han identisk med Petter Kristiansen som Anne bodde sammen med på Kalvik i 1900.
10 år senere, altså i 1910, var situasjonen på Kalvik helt forandret. Anne og Peder hadde skilt lag. Peder var fortsatt gårdbruker på Kalvik, men var også blitt handelsmann. Anne og de to pleibarna var byttet ut med ei husholderske og hennes sju år gamle datter.
Anne selv var flyttet til gården Fiskerosen i Bindal, og var kokkepike hos handelsmann og ekspeditør Ulrik Fredrik Sverdrup med kone og barn.
Kari fikk utflyttingsattest fra Sel datert 13/2-1883, men i innflyttingslista for Rennebu står det at hun kom dit allerede i 1880 og var bosatt på gården Kjønnum. Det var sannsynligvis fordi Kari skulle gifte seg, at hun trengte attesten, for den 26. mars 1883 ble hun gift i Rennebu med Johan Martin Sivertsen fra Holtålen. Etter vielsen bodde Kari og ektemannen på Kjønnum inntil de utvandret til Amerika, han i 1887 og hun i 1888 ifølge utflyttingslista for Rennebu.
Hans Petter kom ikke så langt som til Luleå i Sverige. Kirkeboka for Fauske i Skjerstad prestegjeld forteller at Hans Petter i 1892 ble far til en gutt som fikk navnet Hartur Emil. Det var denne gutten som bodde hos sine besteforeldre i Rennebu under 1900-tellinga.
Videre får vi vite fra samme kirkebok at Hans Petter giftet seg med guttens mor, Emilie Magdalena Mathisen fra Hammerfest den 2. januar 1893. Han arbeidet da ved jernbanen.
I 1900 finner vi Hans Petter med kona Emilie og tre barn bosatt på Frydenlund i Ankenes. Foruten sønnen Hartur Emil f. 1892 hadde de også Karl Georg f. 1896, Aksel Ludvig f. 1898 og Helga Dagny f. 1900.
Anton Martin. Kirkeboka for Hemnes bekrefter at han ble født 14. februar 1868 mens familien bodde i Sund i Hemnes, og ble døpt 19. april i Hemnes kirke.
Mikkel ble konfirmert fra Skamfer i Rennebu i 1888. Finnes i 1900 sammen med foreldrene på bruket Skamferløkken i Rennebu. Han var da «kjører og jordbrugsarbeider». Emigrerte fra Trondheim 10. oktober 1906 med destinasjon Ballard, Washington. Billetten var betalt i Amerika.
Karen ble konfirmert i Rennebu i 1889. Muligens det er hun som emigrerte i 1892 med avreise fra Trondheim. Hun oppga å skulle til Quebec. Billetten var betalt i Amerika.
Aud Sandbu, 2018