Nørdre Haugen

Av Aud Sandbu

Første gang vi hører om bosetting på Nordre Haugen, er i forbindelse med en bygselseddel som ble utstedt 12. april 1763. Rydningsmannen het David Olsen, og han kalte rydningsplassen sin Harperud.

I 1768 lånte David Olsen 80 rd mot pant i Harperud av Ole Olsen Slette jr. Antagelig var det bygselleien som skulle betales. Dessverre klarte ikke David Olsen å nedbetale lånet. I stedet måtte han i 1771 skjøte fra seg bygselretten på Harperud for 80 rd til Ole Olsen Slette. Undertegnede vitner var Ole Mæhlum og Peder Lillerusten.

Ole Olsen Slette jr. solgte i 1776 bygselretten på Harperud for 50 rd til Iver Olsen Slette. Chr. Steinfinnsbø og John Ekre undertegnet som vitner.

Ny bygselseddel ble utstedt 2. juli 1776 av Anders Hartman, kongelig majestets fogd over Gudbrandsdalen. I den forbindelse skriver Hartmann at David Olsen hadde levert inn bygselseddelen på sin tilbygslede rydningsplass «Moen eller Harperud kaldet, beliggende i Kolloens almenning til Vågå prestegjeld».

Moen, eller Nordre Moen, også kalt Harperud i denne kilden, viser seg i senere kilder også å bli omtalt som Haugen under Sandbu eller Sandbuhaugen, og endelig Nordre Haugen. Jeg har ikke funnet holdepunkt for at Nordre Haugen noen gang hørte innunder Sandbu, hverken som husmannsplass, eller som bygsel- eller leilendingsbruk. Det var nok på grunn av beliggenheten i nærheten av Sandbu at lokalbefolkningen brukte navnet Sandbuhaugen, hvilket også til tider ble gjort av de skriveføre menn.

Den som fikk bygselseddelen etter David Olsen, var Ole Christensen Espelund. Hartmann skriver videre på bygselseddelen at bemeldte Ole Christensen i tillegg til å dyrke og vedlikeholde den allerede påbegyndte rydningen, samtidig må forbedre den samme rydningsplass, slik at den med tiden kan bli skyldsatt Hans Kongelige Majestets matrikkel og jordebok. Dog må han ikke fornærme noen av de andre rydnings- eller gårdmennene i området med hensyn til rettigheter de har, og han må heller ikke hogge i skogen utover det han selv har rett til. Alt i alt må han oppføre seg som en god rydningsmann, slik det anstår og sømmer seg.

Og vi får høre mer om Ole Christensen: I årene 1800-01 ble det gjort en befaring «udi Nordre Kolloens Konge Alminding», der grensen mellom almenningen og de tilstøtende gårdene/plassene ble gått opp igjen. I sakspapirene står det om rydningsplassen Nordre Moen eller Hougen: ‘Erlegger ikke Skat. Opryddet for over 50 Aar siden. Bruges af Ole Christensen efter Bygselseddel af den 2den Juli 1776. Saaes 1 Tønde Korn, avles 5 à 6 Tønder, føder 2 Køer og 6 Smaafæe.’

Ole Christensen Espelund kan ha vært bror til den Johannes Christensen Espelund som allerede i 1757 hadde fått bygsel på Søre Haugen. Disse to var sannsynligvis utflyttede brødre til Eilev Christensen f. ca. 1725, som eide og brukte gården Espe eller Espelund i Heidal.

Det ser ut til at folkene på Nordre Haugen (i likhet med Søre Haugen) dessverre er uteglemt ved tellingen i 1801. Derfor vet vi lite eller intet om hvorvidt Ole Christensen hadde kone og barn. I så fall var hans kona sannsynligvis død før 1799. Selv gikk han bort i november 1809, men dessverre sier gravferdslista i kirkeboka intet om alderen hans.

En Christen Olsen født ca. 1790, bodde på Nordre Haugen i første halvdel av 1800-tallet. Sannsynsligvis var han sønn til Ole Christensen fra Espelund.

Christen Olsen Haugen fikk i 1812 en sønn utenfor ekteskap med Marit Tollevsdatter Bjørkerusten. Gutten som ble kalt Tollev etter morfaren, vokste opp på Bjørkerusta sammen med moren. Med tiden gikk han gradene innenfor det militære, og vi ser at han i 1865 var sersjant i tillegg til å være husmann med jord på Tollevstugun i Kvam sammen med kona Kari Hansdtr. fra Viksøyen, og de to minste av tilsammen fem barn. Han hadde forøvrig en datter Marit f. 1831 utenfor ekteskap med Ingrid Hansdtr. Nystuen. Tollev var underoffiser da han gikk av med militærpensjon.

Bare noen måneder etter at sønnen Tollev var unnfanget, giftet Christen Olsen seg på høsten i 1811 med ei anna jente som han også hadde besvangret. Hun het Ragnhild Paulsdatter Lillesæter. Selv om vielsen foregikk i Kvam, og presten har glemt å føre opp kausjonistene, er det nærliggende å tro at Ragnhild var fra Lillesæter i Heidal. Hun døde i Nordre Haugen i 1857, sagt å være 67 år gammel.

Etter at Christen ble enkemann, tok han med sønnedøtrene Ragnhild (20) og Anne (17) og flyttet til «Ørkedalen». I utflyttingslista står de som utflyttet den 23/3-1863, men det er tilføyet av presten at de skal ha oppholdt seg der i omtrent 2 år før den tid. Christen finnes i 1865 som enkemann og husmann med jord på «Trætøien» i Orkdal.

Christen og Ragnhild fikk tilsammen 11 barn. Alle forlot Nordre Haugen etter hvert, men bare et mindretall har lagt igjen spor som viser hvor de tok veien:

  1. Ole f. 1811 – g. 1841 m. Randi Guttormsdatter f. 1810 i Brenden under Breden, Sel. 5 barn. Familien bodde i Nordre Haugen fram til begynnelsen av 1860-årene, deretter flyttet de sørover til Ringebu prestegjeld. I 1865 er ekteparet å finne på husmannsplassen Revlingen under sygard Oksol (Opsahl), Fåvang. Sønnen John bodde hos dem, samt ei enke som hadde føderåd av plassen.
  2. Rønnaug f. 1814 – fortsatt ugift i 1865, og bodde hos faren på Trætøien i Orkdal, der hun foresto husholdningen.
  3. Paul f. 1816 – etter å ha fått minst 8 barn utenfor ekteskap i Ringebu og Sør-Fron mens han bodde først på Nordrum, senere på Vestad i Ringebu i en periode, flyttet Paul til Bindal i Nordland. I bygdebok for Bindal, under Nordhorsfjord, husmannsplassen Straumen, står det følgende: «I 1847 kom Paul Christensen flyttende til Hollupneset. Året etterpå ble han gift med dattera på gården, Anna Jacobia Jonasdatter. De hadde fått etablert seg på Nordhorsfjord i 1865. Plassen ble da betegnet som nyopprettet. På plassen hadde de fått rådd seg med ei ku og to sauer. Ekteskapet var barnløst, men Anna hadde ei datter, Anna, med Fredrik Larsen».
  4. Sigrid f. 1819.
  5. Christen f. 1821 – g1g 1844 m. Anne Olsdtr. (1820-1845) fra Lien under Klomstad, Kvam. 3 barn. Som enkemann g2g m. Berit Amundssdtr. f. 1831 i Slåen under Veikle, Kvam. 8 barn. Christen finnes i 1865 som husmann med jord i Veikleåa i Kvam sammen med kone og barn.
  6. Kari f. 1824.
  7. Anne f. 1826 – g. 1850 m. Ole Olsen f. 1826 i Øien under Kleivrud, Sel. De hadde sønnen Christen f. 1846 før de giftet seg, og familien flyttet deretter nordover. Finnes både i 1865 og 1875 på bruket Strømmen i Kvæfjord, der Ole var husmann uten jord, men livnærte seg og huslyden som fisker. Ytterligere 8 barn var kommet til før 1875.
  8. Marit f. 1828
  9. Ole f. 1831. Ole finnes i 1865 som ugift tjenestekar på garden Nærvik i Orkdal.
  10. Ragnhild f. 1834
  11. Mari f. 1836

I 1851 solgte Christen Olsen gården for 200 spd. til Hans Knudsen Hålålien. Skjøte ble datert den 3. april i 1851 og tinglyst den 12. januar i 1852.

I 1865 fødde Nordre Haugen 1 hest, 4 kveg, 9 sauer og en gris. Det ble dessuten sådd 2 tønner bygg, ½ tønne blandkorn, 1/8 tønne erter, 1/16 tønne rug, og 3 ½ tønne poteter.

Vi finner Hans Knutsen f. 1824 som gardbruker og selveier, sammen med kona Mari Einarsdtr. f. 1826, datter til Einar Hansen og Anne Gulbrandsdtr. Holen i Heidal. Selv var Hans Knutsen født i Harlauglien (Hålålien) i Heidal, men foreldrene hadde kjøpt nabobruket Søre Haugen før 1830.

Hans Knutsen og Mari Einarsdtr. giftet seg i 1852, og bodde hos hans foreldre på Søre Haugen noen år før de kjøpte Nordre Haugen. Så langt jeg kjenner til, fikk de bare 4 barn, men det hevdes at de skal ha hatt fem.  Kanskje var det en førstefødt som ikke levde opp.    De fire barna var:

  1. Marit f. 1858 – g. 1884 m. Jacob Iversen søre Eide f. 1853, sønn til Iver Jacobsen Lostad, Sør-Fron og kona Ingeborg Gulliksdtr. fra Nordlien i Ringebu. Iver og Ingeborg kjøpte søre Eide i Bræbygda ca. 1850, og Jacob og Marit ble gardfolk på søre Eide etter foreldrene hans. Stor etterslekt.
  2. Anne f. 1861 – ble døv etter sykdom i 5-års alderen.  Kom til Balchens Institut (Døveinstituttet) i Christiania i 1872, og var der til hun flyttet hjem igjen til foreldrene i 1879.  Da broren Einar m/fam flyttet til Ringebu, fikk Anne bli med, og arbeidet som budeie for ham.  I 1907 fikk hun tjeneste om budeie på gården Sverstad nordre, Sandar i Vestfold, og ble der kjent med den sterkt hørselhemmede Lars Hansen Stange.  De giftet seg sommeren 1907, og var fortsatt gardsgutt og budeie på denne gården i 1910.  Ingen barn.
  1. Kari f. 1864 – g. 1886 m. Syver Einarsen Ryen f. 1855, sønn til Einar Syversen Ryen og kona Barbro Syversdtr. fra Faukstad, begge Heidal. Kari og Syver finnes i 1900 som gardsfolk i Nordre Ryen, Heidal. De kjøpte senere gården Fellese i Vågå og flyttet dit. Fikk med tiden 8 barn, hvorav eldste sønnen Einar ble gift til Ekren i Bræbygda.
  1. Einar f. 1871 – g. 1896 m. Gina Torsdtr. Slåen f. 1871, datter til Tor Nilsen og kona Ingrid Amundsdatter på øvre Slåen i Bræebygda. Begge opprinnelig fra Kvikne i Nord-Fron, han fra Sletten under Harildstad og hun fra Smikop under Sylte.

Einar og Gina bodde i Nordre Haugen til de hadde døpt datteren Mari f. 1899, deretter flyttet de til Ringebu, og finnes på gården Hjelle i 1900. Parfolket kjøpte senere gården Hemrom, men solgte den til kommunen og kjøpte i stedet gården nordre Braastad som fortsatt er i etterslektens eie.

Hans Knutsen døde i 1890 av magekreft, 66 år gammel. Sønnen Einar overtok gardsbruket, men av ukjente årsaker tok han med seg kone og barn, samt sin døve søster Anne og sin gamle mor og flyttet til Ringebu.  Føderådskone Mari Einarsdtr. Haugen døde på Hemrom i 1914.

I 1900 er det Simen Einarsen Ryen f. 1858, broren til Kari’s ektemann, som står som gardbruker på Nordre Haugen. Han var gift med Anne Amundsdtr. nedre Slåen f. 1869, datter til Amund Olsen, opprinnelig fra Varphaugen i Bræbygda, og kona Kari Eriksdtr. fra Nordliebakken i Ringebu.

Simen og Anne fikk 3 barna:

  1. Anton f. 1893 – gardbruker på nordre Ryen i Heidal, ugift.
  2. Olaf f. 1895 – gm Karen Edvardsdtr. Bergdølmo.
  3. Borghild f. 1902 – gm Olaf Olsen Skavrusten.

Simen døde 47 år gammel av «mavebetændelse» i oktober 1905. Kona Anne tok etterpå med seg barna og flyttet til mannens hjemsted i Heidal.

Nørdre Haugen i 1998

På Nordre Haugen kom det nok en gang nye folk. Gården ble kjøpt i 1909 av Mathias Pedersen Skurengslien f. 1875, sønn til Peder Olsen fra Øybrekkbakken og kona Mari Christensdtr. født i søre Skurengslia under Røssum, begge Kvam.

Mathias var gift med Marie Fredriksdtr. Klomstad f. 1882, datter til Fredrik Amundsen øvre Klomstad og kona Pauline Olsdtr. nordre Klomstad.

Mathias og Marie tok nå Haugen som etternavn, og fikk med tiden 3 sønner og 3 døtre. Den eldste sønnen giftet seg i 1944, overtok Nordre Haugen etter faren i 1947, og sto som eier og bruker inntil han overdro gården til den yngste av to døtre i 1991. Han ble enkemann alt i 1977, selv gikk han bort i 1992. Med hans bortgang ble også Nordre Haugen avfolket. Rydningsbruket hadde da gitt utkomme i ca. 230 år.